Ibrahim Aqil

Ibrahim Aqil
Født		24. des. 1962 Bednayel
Død		20. sep. 2024 (61 år) Haret Hreik
Beskjeftigelse		Militær leder, militant aktivist
Nasjonalitet		Libanon
Medlem av		Hizbollah Islamic Jihad Organization
Ibrahim Aqil på Commons

Ibrahim ʿAqil (arabisk: إبراهيم عقيل, også kjent som تحسين, Taḥsīn; 1960–2024) var et høytstående medlem av terrororganisasjonen Hizbollah. Han var leder for eliteenheten Hizbollah ar-Radwan som etterfølger etter terroristen Fuad Shukr, som ble drept av Israel den 30. juli 2024. Han tjenestegjorde i Hizbollahs Jihad-råd. ʿAqil var medvirkende til grunnleggelsen av Hizbollah og spilte en nøkkelrolle i en rekke militære aksjoner mot israelske styrker.

Liv og virke

Bakgrunn

Ibrahim ʿAqil ble født i Bekaadalen i Libanon. Han begynte først i den sjiamuslimske Amal-bevegelsen før han begynte i Hizbollah i begynnelsen av 1980-årene da den ble utskilt fra Amal-bevegelsen. Hizbollahs mål var å bekjempe israelske styrker som invaderte Libanon i 1982. Som et grunnleggende medlem ble ʿAqil en av militsens sentrale skikkelser.^{[trenger referanse]}

Rolle i Hizbollah

I 1980-årene var ʿAqil ansvarlig for en rekke terroraktiviteter og kidnappinger som ble kjent som en del av den såkalte libanesiske gisselkrisen. En av de mest fremtredende hendelsene var kidnappingen av tyske statsborgere. Under denne gisselkrisen ble også mange journalister, diplomater og forretningsmenn fra USA og Europa kidnappet, noen av dem døde. USA anklaget også ʿAqil for involvering i bombingen av den amerikanske ambassaden i Beirut i 1983 og angrepet på de multinasjonale styrkene i Libanon 23. oktober 1983.

Den 4. februar 2000, under Sør-Libanon-konflikten, avfyrte israelske AH-64 Apache-helikoptre AGM-114 Hellfire-missiler mot Aqils bil i landsbyen Barish, hvor han tjenestegjorde som Hizbollahs sjef for Sør-Libanon-sektoren (eller den vestlige sektoren i Sør-Libanon). Det første missilet traff baksiden av bilen og kastet ham ut. Han rømte og gjemte seg bak en bygning. Det andre missilet ødela bilen. Etter å ha blitt oppdaget i skjul, ble et annen missil skutt mot ham og traff veggen. Aqil ble lettere skadet og klarte å unnslippe hendelsen. Fem sivile, en av dem et spedbarn, ble også skadet.

Under Libanon-krigen i 2006 var Aqil ansvarlig for å koordinere etterretningen mellom Hizbollah og den syriske hær. En måned senere, i september 2006, mens han tjente som sjef for Hizbollahs sikkerhets- og etterretningstjenester, rapporterte «Intelligence Online» at Aqil var en av tre Hizbollah-folk, sammen med Hassan Nasrallah og Mustafa Badreddine, som besøkte Nord-Korea i flere måneder i løpet av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet for trening.

Klassifisering som terrorist

USA klassifiserte ʿAqil som en «Specially Designated Global Terrorist» (SDGT) og tilbød en dusør på 7 millioner dollar i 2019 for opplysninger til å få fatt i ham. Han ble anklaget for å lede og koordinere Hizbollah-kidnappinger og angrep.

Død

Ibrahim ʿAqil døde 20. september 2024 i et israelsk luftangrep mot et mål i Haret Hreik i forstanden Dahieh sør i Beirut, noe som ble som bekreftet av israelske militære kilder og av Hizbollah. Han var blitt utskrevet fra sykehuset tidligere på dagen, etter å ha blitt skadet i personsøker- og walkie-talkie-eksplosjonene noen dager før. Ifølge israelske militærkilder ble i tillegg til Aqil minst ti andre militære kommandører drept i luftangrepet mot adressen han befant seg på, to etasjer under bakken.^{[trenger referanse]}

Luftangrepet drepte minst 37 personer, blant dem den ledende Hezbollah.kommandant Ahmed Mahmoud Wahabi, og 14 andre høytstående Hezbollah.militante, tre barn og syv kvinner, og søret ytterligere 68, og fikk to bygninger til å rase sammen.

Israels forsvar uttalte også at ʿAqil aktivt planla et storstilt terrorangrep på Israel, tilsvarende det som ble utført av Hamas i oktober 2023. Ahmed Mahmud Wahbi skal ha ledet Radwan-styrkens militære operasjoner til støtte for Hamas mellom 7. oktober og begynnelsen av 2024.