Hypulus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hypulus
Hypulus quercinus
Nomenklatur
Hypulus
Paykull, 1798
Synonymi
Mystaxis Horn, 1888
Populærnavn
vedborere[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
Rekkeleddyr
Klasseinsekter
Gruppeholometabole insekter
(Endopterygota)
Ordenbiller (Coleoptera)
UnderordenPolyphaga
InfraordenCucujiformia
OverfamilieTenebrionoidea[2]
FamilieVedborere
Økologi
Antall arter: 9, 1 i Norge
Habitat: terrestrisk, knyttet til død ved og kjuker
Utbredelse: holarktisk
Inndelt i

Hypulus er en slekt av biller som er knyttet til død ved og til sopper som vokser på denne.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore biller, kroppsformen ganske langstrakt, gjerne mørke med gulbrune tegninger. Oversiden er vanligvis hvelvet og mer eller mindre kledt med fine hår. På farge er de gjerne svarte eller brunlige, men det finnes også noen ganske fargerike arter. Hodet er temmelig lite, med store fasettøyne. Antennene består av 10 ledd og varierer i lengde fra litt lengre enn hodets bredde til nesten så lange som kroppen. De er trådformede, sagtakkede eller svakt kølleformede. Hos noen grupper er det ytterste leddet på maksillarpalpene (munnfølerne) sterkt utvidet og mer eller mindre økseformet. Brystskjoldet (pronotum) varierer mye i form, men er som oftest i alle fall noe tilsmalnet framover. Ved roten er det gjerne to korte, men dype lengdefurer. Dekkvingene er vanligvis nokså avlange og parallellsidige, men kan også være brede og ovale. Noen, som slekten Melandrya, har tydelige punktrekker, men de fleste mangler dette. Overflaten på dekkvingene er ofte dekket av kraftig mikroskulptur og derfor ganske matt. Beina er forholdsvis lange, baklårene er ofte kraftig fortykkede og bakleggene krumme. Leggene (tibiae) har ofte to ganske store og mer eller mindre sagtakkede sporer, særlig på bakbeina. For- og mellomføttene er fem-leddete, bakføttene fire-leddete. De ulike gruppene er ganske ulike på utseende. Slekten Melandrya er ganske store og kraftige, svarte biller som kan ligne på enkelte skyggebiller (Tenebrionidae), mens slektene Orchesia og Abdera er små og avlange, og ligner sterkt på blomsterbiller (Scraptiidae), men kan skilles fra disse på at dekkvingene har lyse tverrbånd. Slekten Osphya ligner sterkt på noen arter i familien bløtvinger (Cantharidae), bortsett fra at dekkvingene er harde. Larvene er avlange, jevnbrede med ganske tynn, lys hud. Kroppen har en del oppstående, fine børster. På det bakerste leddet sitter det er par oppoverrettede kroker. Beina er ganske korte og kraftige, hodekapselen stor og bred med forholdsvis lange, fire-leddete antenner.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Disse billene lever i død ved, eller i døde poresopper (kjuker) som vokser på denne. Larvene kan være rovdyr. De voksne billene er aktive og løper raskt i skjul om man fjerner barkstykket de satt under. Noen av de mindre artene kan også hoppe ganske langt. Siden vedborerne er avhengige av død ved trives de best i lite hogstpåvirkede skoger, og noen av artene er regnet som typiske urskogsinsekter. En god del av artene i denne gruppen er regnet som utryddingstruede.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten har en holarktisk utbredelse.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

s

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]