Hypokaust

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hypokaust i senromersk villa ved La Olmeda i Spania
Hypokaust under gulvet til en romersk villa i Vieux-la-Romaine, i nærheten av Caen, Frankrike

Hypokaust (latin: hypocaustum) var et antikt romersk system for oppvarming av hus med varm luft fra rørsystem under gulvet. Systemet er basert på at gulvet er løftet opp fra bakken med pilarer, og at varmluft fra en ovn sirkulerte i hulrommene under det. Man planla huset slik at rommene som trengte mest varme ble lagt nærmest ovnen. Begrepet er fra greske hypokauston, sammensatt av hypo- i betydning «under», og -kaust, «brent»[1] (som i kaustisk)[2] Den romerske ingeniøren og arkitekten Vitruvius, som skrev mot slutten av 100-tallet f.Kr., tilskrev oppfinnelsen til Sergius Orata.

Romersk anvendelse[rediger | rediger kilde]

Caldarium fra romerske bad i den engelske byen Bath. Gulvet har blitt fjernet for å avsløre det tomme rommet som den varm lfuten strømmet gjennom.

Hypokaust ble benyttet for oppvarming av bad, hus og andre bygninger, enten de var offentlige eller private. Gulvet ble løftet opp fra bakken på søyler, kalt for pilæ, «stabler», ved at et lag med steinplater ble lagt oppå hverandre, deretter en lag med betong før enda et lag med steinplater på toppen; og i de mellomrommene som ble etterlatt innenfor veggene kunne frakte varm luft og damp fra ovnen. Det ble fraktes gjennom de avlukkede områdene og ut gjennom røykkanaler i taket, således sørge for oppvarming uten å forurense rommenes interiør. Keramiske bokser ble plassert innenfor veggene fjernet både den varme luften og varmet opp veggene. Rommene krevde at de meste av heten ble plassert nærmest ovnen slik at heten kunne økes ved å legge på mer brensel på ilden.

Vitruvius beskrev deres konstruksjon og funksjon i sitt verk De architectura en gang rundt 15 f.Kr. og la til detaljer om hvordan brensel kunne bli spart ved å designe varmerommet eller caldarium for menn og kvinner ved å bygges ved siden av hverandre, tilstøtende til tepidarium, for å drifte offentlig bad mest effektive. Han beskrev også en anordning for å regulere varmen ved en ventilator av bronse i taket.

Mange levninger av romerske hypokauster har overlevd over hele Europa, vestlige Asia, og nordlige Afrika. Hypokaust var en oppfinnelse som bedret hygienen og leveforholdene for borgerne, og var en forløper til moderne sentraloppvarming.

Ulike varianter[rediger | rediger kilde]

En senere versjon, kalt gloria, ble brukt i Castilla inntil moderne oppvarmingssystemer kom i bruk. Man stengte der av luftinntaket i et område under gulvet etter at det var varmet opp, slik at varmen gikk opp i gulvet.

En koreansk variant er ondol, som bruker røyken fra et bål som brukes til matlaging. Også under kalde klimaforholdene på landsbygda i Nord-Kina bygger man sin variant, kang.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «hypocaust (n.)», Online Etymology Dictionary
  2. ^ «kaustisk», Bokmålsordboka

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rich, Anthony (1875): «Balneae» (diskuterer Sergius Orata) i: Smith, William: A Dictionary of Greek and Roman Antiquities, John Murray, London.
  • Fagan, Garrett G. (våren 1996): Disputing the priority of Sergius Orata, fra avhandling «Sergius Orata: Inventor of the Hypocaust?» i: Phoenix 50 (1), s. 56–66

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
  • Hypocaust