Hylla (Vålerenga)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hylla
Innkjørselen til Hylla-området, med et «Redd Hylla anno 1850»-banner mot rivningsplanene.
Foto: Kjetil Ree (2021)
LandNorges flagg Norge
Høyde o.h.33 meter
Kart
Hylla
59°54′20″N 10°47′20″Ø

Hylla er et lite småhusområde langs EnebakkveienVålerenga i Bydel Gamle Oslo i Oslo. Det ligger i skråningen fra Vålerenga kirke ned mot Kværnerbyen, inneklemt mellom jernbanesporene til Hovedbanen, Gardermobanen og Gjøvikbanen.

Hylla består av bolighus med adresser Enebakkveien 42 til 60. Enebakkveien gikk egentlig helt inntil husene, men den ble senere flyttet rett sør for begynnelsen på Hylla.[1]

Enebakkveien 48 nevnes for første gang i 1874, da det ble solgt fra dødsboet til møllekjører Ove Johannesen til bakersvend Hans Johannesen og vognmann Erling Syversen.[2]

Området lå opprinnelig under Vålerengen Hovedgård, med Carl Stengaard som den første eieren som systematisk begynte å skille ut og feste bort byggetomter, fra ca. 1850. De fleste husene på Hylla er fra denne tiden, selv om mange ble ombygget i 1920- og 1930-årene.[2] Husene er laftede og på halvannen etasje, og er typiske for periodens Vålerenga-bebyggelse.[3] Bygningsmiljøet er regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven, og husene står på byantikvarens gule liste.[4] med orange farge.

  • Oransje betyr vernet etter plan- og bygningsloven.

Brynsbakken fra Oslo sentralstasjon opp mot Bryn stasjon er av Bane Nor betegnet som en flaskehals for togtrafikken, og Bane NOR har siden 2018 ønsket å bruke Hylla-området til nye jernbanelinjer.[5] Oslo bystyre vedtok i mars 2021 å gjennomføre Bane NORs planer, samt prøve å finne et sted hvor de verneverdige husene kan settes opp på nytt.[6]

Vedtaket i bystyret ble påklaget av 77 klagere, i 79 klager. Klagen førte frem. Kommunens vedtak av 24.03.2021 i sak 66 ble opphevet av Statsfovalteren i Oslo-Viken. Saken ble send tilbake til kommunen for ny behandling.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gro Arneberg (2015). «Enebakkveien – ikke alltid den strakeste veien» (PDF). Mer gammelt enn nytt. Vålerenga historielag. 18 (3): 3–7. 
  2. ^ a b Vålerenga: treby i støpeskjeen : bevaring og fornyelse. Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, Selskabet for Oslo Byes Vel, Vålerengea Vel. 1982. s. 62-63. ISBN 8299081114. 
  3. ^ «Enebakkveien». Oslo Byleksikon. Besøkt 2. april 2021. 
  4. ^ «Verneverdig Oslo-historie må vike når jernbanen utvides»Betalt abonnement kreves. Aftenposten. 2. desember 2020. Besøkt 2. april 2021. 
  5. ^ «Vil rive hus på Vålerenga». Byplan Oslo. Oslo kommune. 28. august 2018. Besøkt 2. april 2021. 
  6. ^ «Ja til nye togspor ut av Oslo - åtte verneverdige hus må rives». NRK Oslo og Viken. 24. mars 2021. Besøkt 2. april 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]