Hydra Tidal Energy Technology

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hydra Tidal Energy Technology
Etablert2000
LandNorge

Hydra Tidal Energy Technology AS er en innovasjonsbedrift i Harstad som jobber med utviklingen av tidevannskraftverk. Selskapet ble grunnlagt i 2000 av gründer Svein Henriksen[1], som idag er direktør for forskning og utvikling i selskapet.[2] Henriksen var lenge eneste ansatte i Hydra Tidal, men selskapet har idag en total stab seks personer.[3] Målsetningen er salg og eksport av teknologi og installasjoner, nasjonalt så vel som internasjonalt.[4]

Morild II[rediger | rediger kilde]

Hydra Tidal har utviklet tidevannskraftverket Morild II. Dette er en fullskala prototype på et flytende tidevannskraftverk som for tiden testes ut i Gimsøystraumen i Lofoten. Kraftverket ble åpnet av tidligere olje- og energiminister Terje Riis Johansen onsdag 23.11.2010.[5] Morild II er dermed verdens første flytende tidevannskraftverk.

Teknologi[rediger | rediger kilde]

Morild II er bygget og satt sammen i Harstad, og har en turbindiameter på 23 meter. Rotorbladene er laget i limtre, noe som er med på å gi kraftverket oppdrift.[6] Det er enda usikkerhet knyttet til hvor store strømmengder som kan produseres fra kraftverket, men gründer Svein Henriksen påstår at kraftverket skal kunne forsyne halve Norge med kraft.[7] Det foreligger konkrete planer for en større utbygging i Moskstraumen i Lofoten. Den prosjekterte utbyggingen i Moskstraumen kan gi en strømproduksjon i Lofoten som er langt større enn hva regionen bruker av strøm idag.[8]

Kostnader og ringvirkninger[rediger | rediger kilde]

De totale kostnadene til utvikling og bygging av Morild II har kommer på tilsammen 100 millioner kroner. Dette er kostnader som er ventet å gå ned når kraftverket kommer i serieproduksjon.[9] Det er knyttet store forventninger til ringvirkningene prosjektet vil kunne føre med seg for regionen hvor krafrtverket bygges. Planen er at kraftverket skal kunne bygges i moduler, med leveranser fra ulike steder i landsdelen,[10] og det er ventet at automatisert serieproduksjon kan gi flere hundre arbeidsplasser i Harstad.[11] Forventningene er også store til at en utbyggning i Moskstraumen vil kunne bety store muligheter for ringvirkninger lokalt der kraftverket settes i produksjon, og det opereres med anslag på 50-60 arbeidsplasser.[12]

Støtte[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av prototypen har fått støtte fra det statlige Enova[13] og Innovasjon Norge.[14]

Problemer[rediger | rediger kilde]

I mars 2011 fant man feil på det strukturelle fagverket som var forårsaket av utmatting. Dette medførte at en del av verket falt av. Kraftverket måtte derfor tas til Svolvær i Lofoten for utbedringer.[15] Selskapet insisterer på at de er et innovasjonsselskap, og at feil er forventet å oppstå når man driver med testing og utvikling.[16]

Miljø[rediger | rediger kilde]

Selskapet oppgir selv at 80% av anlegget kan resirkuleres etter sin levetid på 30 år. I en studie utarbeidet i samarbeid med Høgskolen i Harstad og Kunnskapsparken Nord AS oppgis det også at produksjon av kraftverket genererer 40% av klimagassutslippene sammenlignet med produksjon av installasjoner til landbasert vindkraft.[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]