Hycleus
Hycleus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Hycleus Latreille, 1817 | |||
Synonymi | |||
Ceroctis, Paractenodia | |||
Populærnavn | |||
oljebiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Tenebrionoidea | ||
Familie | Plasterbiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 500 | ||
Habitat: | terrestrisk, helst på varme steder | ||
Utbredelse: | Gamle verden | ||
Inndelt i | |||
Hycleus er en svært artsrik slekt av plasterbiller som er særlig kjent for at de produserer et oljeaktig og sterkt luktende forsvarsstoff. Dette gjør at disse trege billene stort sett får være i fred for rovdyr, og de trenger ikke prøve å gjemme seg bort. Billene produserer stoffet cantharidin, som er svært biologisk virksomt og kan føre til væskende sår og hevelser. Oljebillene legger enormt mange egg som klekkes til små, aktive triungulin-larver. Disse utvikler seg som parasitter i bol av bier og veps, eller på egg av gresshopper. Når triungulin-larven har funnet et passende levested, forvandler den seg til en fet, kortbeint larve.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Middelsstore plasterbiller, noe langstrakte, ofte svarte med røde eller oransje tegninger på dekkvingene. Hodet er ganske stort og fremstrakt, mer eller mindre rundt, bakerst kraftig innsnevret (tydelig "hals"). Fasettøynene er som oftest forholdsvis små. Antennene er 11-leddete, mer eller mindre trådformede, men et eller flere ledd er ofte utvidete eller med utvekster. Brystskjoldet (pronotum) er påfallende lite, ikke eller litt bredere enn hodet, mye smalere enn dekkvingene. Dekkvingene er forholdsvis lange hos de fleste, ganske tynne og myke (lite sklerotiserte). Hos slekten Meloe, der tre av de fire norske artene hører hjemme, er dekkvingene redusert til korte, tilspissede "frakkeskjøter" som ikke dekker bakkroppen. Bakkroppen er ganske stor og tykk hos hunnene, dette har sammenheng med det svært høye tallet på egg de produserer. Beina er slanke, middels lange. For- og mellomføttene er fem-leddete, bakføttene fire-leddete.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Larvene utvikler seg som rovdyr på egg av bier, veps eller gresshopper, mens de voksne billene er planteetere. Oljebillene er godt beskyttet av sitt kjemiske forsvar og prøver ikke å gjemme seg vekk eller stikke av. Siden de også gjerne er tunge av egg, virker disse billene trege. Blir billene irritert, skiller de ut et sterkt luktende, oljeaktig sekret, blant annet mellom leddene i beina. Dette inneholder cantharidin og andre stoffer, og vil, om det kommer i kontakt med huden, forårsake blemmer eller åpne sår. Om det svelges, kan det være dødelig for et mindre dyr. Billene beskytter også eggene sine med giftstoffer. Oljebillene er gjerne fargerike, i gult, rødt og svart, eller metalliske. Disse fargene signaliserer at billene er giftige eller usmakelige (aposematisme). Noen arter av plasterbiller kan gjøre skade på jordbruksvekster, blant annet hirse.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Slekten er utbredt i Afrika og Asia.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]Artene har ofte vært plassert i slekten Mylabris.
- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia
- Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
- Familien plasterbiller Meloidae Gyllenhal, 1810
- Underfamilien oljebiller Meloinae Gyllenhal, 1810
- Stammen Mylabrini Rafinesque, 1815
- Slekten Hycleus Latreille, 1817
- Stammen Mylabrini Rafinesque, 1815
- Underfamilien oljebiller Meloinae Gyllenhal, 1810
- Familien plasterbiller Meloidae Gyllenhal, 1810
- Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia
- Underordenen Polyphaga
Liste over artene
[rediger | rediger kilde]- Hycleus adamantinus (Peringuey, 1888)
- Hycleus aegyptiacus (Marseul, 1870)
- Hycleus affinis
- Hycleus africanus (Olivier, 1811)
- Hycleus alienus
- Hycleus allardi (Marseul, 1870)
- Hycleus ambiguus Gerstäcker, 1871
- Hycleus amoenus (Marseul, 1872)
- Hycleus amphibius
- Hycleus amplectens
- Hycleus angolensis
- Hycleus apicicornis Guérin-Méneville, 1847
- Hycleus apicipennis (Reiche, 1865)
- Hycleus arabicus (Pallas, 1781)
- Hycleus argentatus (Fabricius, 1792)
- Hycleus argentifer (Pic, 1895)
- Hycleus aridus Bologna, Amore & Pitzalis, 2018
- Hycleus arlecchinus Bologna, Amore & Pitzalis, 2018
- Hycleus atratus (Pallas, 1773)
- Hycleus belli (Borchmann, 1940)
- Hycleus higuttatus (Gebler, 1841)
- Hycleus bipunctatus (A. G. Olivier, 1811)
- Hycleus birecurvus (Marseul, 1870)
- Hycleus bistillatus (Tan, 1981)
- Hycleus biundulatus (Pallas, 1782)
- Hycleus bohemanii
- Hycleus braunsianus
- Hycleus brevetarsalis (Kaszab, 1960)
- Hycleus brevicollis (Baudi, 1878)
- Hycleus brincki (Kaszab, 1956)
- Hycleus brunnipes (Klug, 1845)
- Hycleus burchmannianus (Kaszab, 1983)
- Hycleus burmeisteri
- Hycleus bushmanicus (Kaszab, 1952)
- Hycleus capensis
- Hycleus chevrolati (Beauregard, 1889)
- Hycleus chodschenticus (Ballion, 1878)
- Hycleus cichorii
- Hycleus cingulatus (Faldermann, 1837)
- Hycleus colligatus (L. Redtenbacher, 1850)
- Hycleus congoensis (Pic, 1909)
- Hycleus concinnus (Marseul, 1870)
- Hycleus connexus (Marseul, 1872)
- Hycleus convexior
- Hycleus curticornis (Pic, 1919)
- Hycleus damarensis
- Hycleus damohensis (Saha, 1979)
- Hycleus decemguttatus
- Hycleus decoratus
- Hycleus dentatus (Olivier, 1811)
- Hycleus derosus
- Hycleus deserticolus
- Hycleus dicinctus (Bertoloni, 1850)
- Hycleus diversesignatus (Pic, 1919)
- Hycleus dohrni (Marseul, 1872)
- Hycleus dolens (Marseul, 1870)
- Hycleus dorsetiferus
- Hycleus dubiosus (Marseul, 1870)
- Hycleus dufouri (Graëlls, 1849)
- Hycleus duodecimmaculatus
- Hycleus duodecimpunctatus (Olivier, 1811)
- Hycleus duplicatus (Klug, 1845)
- Hycleus dvoraki Bologna, Amore & Pitzalis, 2018
- Hycleus esfandiarii (Kaszab, 1969)
- Hycleus fimbriatus (Marseul, 1870)
- Hycleus flavohirtus (Kaszab, 1958)
- Hycleus fuscus (Olivier, 1811)
- Hycleus glaber
- Hycleus gratiosus (Marseul, 1870)
- Hycleus groendali
- Hycleus haemactus (Fairmaire, 1888)
- Hycleus haemorrhous
- Hycleus hanguensis (Kaszab, 1958)
- Hycleus hemprichi
- Hycleus hermanniae (Fabricius, 1792)
- Hycleus himalayaensis (Saha 1979)
- Hycleus histrio
- Hycleus hokumanensis (Kon6, 1940)
- Hycleus horai (Saha, 1972)
- Hycleus humerosus (Escherich, 1899)
- Hycleus hybridus (Marseul, 1872)
- Hycleus hypolachna (Gestro, 1895)
- Hycleus infasciculatus (Pic, 1929)
- Hycleus japonicus (Sumakov, 1913)
- Hycleus javeti (Marseu1, 1870)
- Hycleus jucundus
- Hycleus karroensis
- Hycleus kirgisicus (Aksentjev & Sadykova, 1990)
- Hycleus kochi (Kaszab, 1952)
- Hycleus koranus
- Hycleus lacteus (Marseul, 1870)
- Hycleus lactimalus (Marseul, 1879)
- Hycleus lavaterae (Fabricius, 1801)
- Hycleus ligatus (Marseu1, 1870)
- Hycleus lindbergi (Kaszab, 1973)
- Hycleus linnavuorii (Pardo Alcaide, 1963)
- Hycleus lugens
- Hycleus lunatus (Pallas, 1782)
- Hycleus lutelineatus
- Hycleus maculiventris
- Hycleus madibirensis
- Hycleus mannheimsi (Kaszab, 1961)
- Hycleus marcipoli Pan & Bologna, 2014
- Hycleus matetsiensis
- Hycleus mediobipunctatus (Pic, 1919)
- Hycleus mediofasciatellus (Pic, 1908)
- Hycleus medioinsignatus (Pic, 1909)
- Hycleus mediozigzagus (Pic, 1924)
- Hycleus nigrohirtus (Kaszab, 1983)
- Hycleus nigriplantis (Klug, 1845)
- Hycleus novemdecimpunctatus
- Hycleus nubicus (Marseul, 1872)
- Hycleus ocellaris (A. G. Olivier, 1795)
- Hycleus octodecimmaculatus (Marseul, 1870)
- Hycleus oculatus (Thunberg, 1791)
- Hycleus ornatus (Reiche, 1865)
- Hycleus pakistanus Bologna, 2018
- Hycleus pallipes
- Hycleus parenthesis
- Hycleus parvulus (Friva1dszky, 1892)
- Hycleus parvus
- Hycleus peringueyi
- Hycleus pertinax
- Hycleus phaleratus (Pallas, 1781)
- Hycleus pierrei (Kaszab, 1968)
- Hycleus pilosus
- Hycleus pirata
- Hycleus pitcheri (Kaszab, 1983)
- Hycleus plagiatus (Pallas, 1782)
- Hycleus planitiei Bologna, Amore & Pitzalis, 2018
- Hycleus politus
- Hycleus polymorphus (Pallas, 1771)
- Hycleus postbilunulatus (Pic, 1919)
- Hycleus posticatus (Fairmaire, 1892)
- Hycleus praestans
- Hycleus praeustus (Fabricius, 1793)
- Hycleus pseudobrunnipes (Kaszab, 1983)
- Hycleus pulchripennis (Pic, 1910)
- Hycleus pustulatus (Thunberg, 1791)
- Hycleus quadrifasciatus
- Hycleus quatuordecimpunctatus (Pallas, 1781)
- Hycleus raphael (Marseu1, 1876)
- Hycleus ringenbachi Bologna, 2009[2]
- Hycleus rotroui (Pic, 1930)
- Hycleus rubricollis (Marseul, 1875)
- Hycleus ruficrus
- Hycleus rufipalpis
- Hycleus salaamensis (Pic, 1913)
- Hycleus san Bologna, Amore & Pitzalis, 2018
- Hycleus scabiosae (Olivier, 1811)
- Hycleus scabratus (Klug, 1845)
- Hycleus scapularis Klug, 1845)
- Hycleus schauffelei (Kaszab, 1957)
- Hycleus schoenherri (Billberg, 1813)
- Hycleus scutellatus (Rosenhauer, 1856)
- Hycleus senegalensis
- Hycleus sexmaculatus (Olivier, 1811)
- Hycleus shah (Reiche, 1866)
- Hycleus sialanus (Pic, 1929)
- Hycleus silbermanni (Chevrolat, 1838)
- Hycleus sjoestedti (Borchmann in Sjöstedt, 1910)
- Hycleus solanensis (Saha, 1979)
- Hycleus solonicus
- Hycleus soumacovi (Pic, 1930)
- Hycleus stali
- Hycleus subparallelus (Pic, 1919)
- Hycleus surcoufi
- Hycleus svakopensis (Borchmann, 1940)
- Hycleus svakopinus
- Hycleus talhouki (Kaszab, 1983)
- Hycleus talyshensis (Sumakov, 1929)
- Hycleus tavetanus
- Hycleus tekkensis (Heyden, 1883)
- Hycleus tenerus (Germar, 1834)
- Hycleus tenuepictus (Fairmaire, 1892)
- Hycleus terminatus (Illiger, 1800)
- Hycleus theryanus (Pic, 1940)
- Hycleus thunbergi (Billberg, 1813)
- Hycleus tigripennis (Marseul, 1870)
- Hycleus tinctus (Erichson, 1843)
- Hycleus transvaalicus (Péringuey, 1904)
- Hycleus trianguliferus (Heyden, 1883)
- Hycleus tricolor
- Hycleus trifasciatus
- Hycleus trifurcus
- Hycleus tripunctatus (Thunberg, 1791)
- Hycleus tristigmus (Gerstacker, 1854)
- Hycleus trizonatus
- Hycleus upembanus (Kaszab, 1957)
- Hycleus vansoni
- Hycleus varius (A. G. Olivier, 1811)
- Hycleus vestitus (Reiche, 1847)
- Hycleus villosus
- Hycleus wagneri (Chevrolat, 1838)
- Hycleus windhoekanus
- Hycleus zavattarii (Gridelli, 1939)
- Hycleus zebraeus (Marseul, 1870)
- Hycleus zigzaga Marseul, 1872
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020.
- ^ Bologna, Marco A. (2009). «The Meloidae (Coleoptera) of Libya: an annotated catalogue and description of three new species». Annales de la Société Entomologique de France. 45 (3): 345–364. doi:10.1080/00379271.2009.10697620.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hycleus i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Hycleus hos Fauna Europaea
- (en) Hycleus hos NCBI
- (en) Kategori:Hycleus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Hycleus – detaljert informasjon på Wikispecies