Husevåg

Husevåg
	Husevåg
Land	Norge
Fylke	Vestland
Kommune	Kinn
Postnummer	6716
Befolkning	ca. 30
	; Husevåg; 61°55′10″N 5°01′47″Ø
	Husevåg på Commons a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Husevåg er ei lita kystbygd og et tettsted på nordsiden av øya Husevågøy i Kinn kommune i Vestland fylke. Stedet ligger ytterst i Nordfjord, mellom Bremangerlandet og Vågsøy, og er det største tettstedet på Husevågøy. Tettstedet hadde 30 innbyggere i 2018, og omtales i nyere kilder som en bygd med om lag 20–25 fastboende.

Bygden ligger lunt til innerst i en våg bak moloen på nordsiden av øya, med utsikt mot Nordfjorden og det værharde Stadhavet.

Geografi og beliggenhet

Husevåg ligger på nordsiden av Husevågøy, ytterst i Nordfjorden, der fjorden åpner seg mot Stadhavet. Bygden er plassert rundt en lun våg med små nes og viker, omgitt av beitemark og bratte koller som stiger opp mot fjellet Rønelden/Kletten (321 moh). Fra bygda er det utsikt både innover Nordfjorden og vestover mot øya Klovningen og åpne havområder mot Vestkapp.

Navnet «Husevåg» kommer av gardsnavnet og betyr «hus i vågen», og viser til at det var bolighus innerst i vågen – i motsetning til flere andre, ubebygde våger i området.

Bosetting og næringsliv

Det har vært fast bosetting på Husevåg siden 1500-tallet. De første bygningene var sjøboder og naust innerst i Vågen, brukt av fiskere som hadde sesongvis tilhold ved kysten før det vokste fram faste gårdsbruk i området. På 1600-tallet omtales Husevåg som en gård med kombinasjon av fiske og jordbruk, med relativt stort husdyrhold etter datidens mål.

Tradisjonelt har innbyggerne levd av fiske, småbruk og ulike tilleggsnæringer knyttet til havet. Det ble blant annet tørket klippfisk på bergene ved Marka, og på slutten av 1800-tallet ble det anlagt ishus for lagring av is til nedkjøling av fersk fisk. Mange av husene i bygda brukes i dag som fritidsboliger, men det er fortsatt noen som driver fiske, jordbruk og annen lokal næringsvirksomhet på øya.

Havn og samferdsel

Husevåg har en liten fiskeri- og småbåthavn bak en solid molo som ble bygget av Statens Havnevesen og sto ferdig i 1920. Før moloen kom, lå fiskebåtene for anker inne i selve Vågen. Stein til moloen ble tatt ut i et lokalt steinbrudd og fraktet på traller før den ble lagt på plass som håndmurt murmolo med rasmolo mot havet.

Havna og Husevåg er omtalt i Kystdirektoratets forprosjekt for mindre fiskerihavner i regionen på 1970-tallet.^[1] Utbyggingen av vegnettet på Husevågøy i siste halvdel av 1900-tallet knyttet bygdene på øya tettere sammen og ga lettere adkomst mellom Husevåg, Tytingvåg, Krabbestig og ferjekaien på Vågeneset.

Det er i dag ferjesamband mellom Husevågøy og både Måløy og Oldeide, med flere daglige avganger. Fra ferjekaien går det veg videre til Husevåg, som fungerer som et naturlig knutepunkt for lokaltrafikken på øya.

Samfunn og kultur

Husevåg ble egen skolekrets i 1892, og fast skolehus ble oppført i 1914. Skolen var i drift frem til 2002, da elevene ble overført til Skram skole i Måløy. Etter nedleggelsen kjøpte bygdefolket skolehuset fra kommunen, og bygningen brukes i dag som forsamlingslokale og bygdehus.

Bygda hadde også eget poståpneri fra 1935 til 1997, først som poståpneri og senere som postkontor med postnummeret 6716 HUSEVÅG. Postfunksjonen bygde på båt- og rutetrafikken mellom Husevåg og Måløy, før veg- og ferjesamband gjorde det enklere å pendle til og fra fastlandet.

En karakteristisk del av bygdelivet var «Plakatplassen» ved skolehuset, der veggen på en driftsbygning fungerte som oppslagstavle for møter, basarer og andre arrangementer. Her ble også den daglige værmeldingen skrevet opp på farget papir, som et lokalt varslingssystem for fiskere og andre som skulle til sjøs.

Historiske trekk

Navnet Husevåg er kjent i skriftlige kilder fra 1500-tallet, og bygda har hatt gårdsdrift og fiske gjennom flere hundre år. I eldre tid ble det tørket klippfisk på bergene ved Marka, og på 1800-tallet reiste fiskere fra Husevåg helt til Bergen for å selge fangsten. I 1938 ble det bygget ishus ved moloen, drevet av firmaet Kvalheim & Co., der is hentet fra vann i Nordfjord ble brukt til å kjøle ned fersk fisk.

Elektrisk strøm kom til Husevågøy i 1952, etter stor lokal dugnadsinnsats, og utover 1900-tallet ble kommunikasjoner, havn og infrastruktur gradvis forbedret. Husevåg og de andre bygdene på Husevågøy har samtidig opplevd reduksjon i folketallet, med flere tomme hus og økt bruk av eiendommene som fritidsboliger.

Turisme og friluftsliv

Husevåg brukes i dag både som fast bosted og som ferie- og fritidssted. Den lune havna, naustmiljøet og utsikten mot Stadhavet gir bygda et preg som ofte beskrives som «sørlandsidyll» i møte med storhavet.

Bygda er et naturlig utgangspunkt for fotturer til blant annet Blåfjellet og Rauddalsegga (318 moh), med vid utsikt over Husevågbygda, Bremangerlandet, Måløy og øylandskapet ytterst i Nordfjord. Det er også kort avstand til kulturminner som helleristningsfeltene og grotten Trollholet på Husevågøy.