Husevågøy

Husevågøy
	Husevåg på nordvestsiden av Husevågøy
	Geografi
Areal	9,2 kvadratkilometer
	Administrasjon
Land	Norge
	Posisjon
	; Husevågøy; 61°54′35″N 5°02′48″Ø
	Husevågøy på Commons

Husevågøy er en øy i Kinn kommune i Vestland. Øya ligger ytterst i Nordfjorden, mellom Bremangerlandet i sør og øya Vågsøy i nord, og markerer overgangen mellom fjordlandskapet innenfor og det åpne Stadhavet utenfor. Husevågøy har et areal på om lag 9,3 km².

Husevågøy og de små naboøyene Grindøya, Gangsøya og Risøya har til sammen om lag 30 innbyggere. Det største tettstedet på øya er Husevåg, mens bygdene Krabbestig og Tytingvåg ligger på sørsiden mot Fåfjorden.

Geografi

Husevågøy ligger ved munningen av Nordfjorden på om lag 62° nord, i skipsleden mellom Måløy og Stadlandet. Terrenget er berglendt med lite skog, og store deler av øya består av kystnære åser og fjell med bratte stup mot havet.

Øyas høyeste punkt er Krabbestigheida (ca. 330 moh.) på sørsiden. Bak Husevåg ruver fjellet Rønelden (321 moh.), lokalt ofte kalt Kletten. Herfra er det vid utsikt over Stadhavet, øyene utenfor og Nordfjorden innover.

Mot nordvest ligger bygda Husevåg i en lun våg. På sørsiden vender Krabbestig og Tytingvåg mot Fåfjorden med utsikt mot øyer, skjær og åpent hav. Langs kysten finnes en rekke mindre viker, holmer og skjer som brukes til fiske, småbåtliv og friluftsliv.

Bosetting og næringsliv

Bosettingen på Husevågøy er gammel og knyttet til kombinasjonen av fiskeri og småskalajordbruk. Navnet Husevåg er kjent fra 1500-tallet og viser til bolighus inne i vågen, i motsetning til andre våger i området som manglet fast bosetting.

Tradisjonelt har befolkningen livnært seg av fiske i fjord og hav kombinert med husdyrhold og mindre jordbruk på gårdene i Husevåg, Krabbestig, Tytingvåg og Ramsevik. Historiske kilder viser blant annet relativt store husdyrbesetninger på Husevåg gård på 1600-tallet.

I Husevåg ble det tidlig utviklet et lokalt fiskemottaksmiljø med sjøboder, kai, molo, ishusanlegg og klippfisktørking på svabergene. En del av fisken ble fraktet til blant annet Bergen for salg. På sørsiden ved Krabbestig var det steinbrudd med uttak av blokkstein som blant annet ble brukt til kaiutbygging i Måløy.

I dag er det fortsatt noe fiske og jordbruk på øya, men mange av de fastboende pendler til arbeid på fastlandet. Flere tidligere helårsbosteder brukes nå som fritidsboliger.

Samferdsel

Ferjesamband

Husevågøy har ferjesamband til både Måløy og Oldeide på Bremangerlandet. Sambandet inngår i fylkesvei 616 og trafikkeres av riks- og fylkesferje på strekningen Måløy–Oldeide med anløp på Husevågøy flere ganger daglig. Ferjeleiet ligger ved Våganeset på østsiden av øya, der sundet mellom Husevågøy og Vågsøy er smalest.

Vegnett

Fra ferjeleiet ved Våganeset går det veg vestover på øya til Husevåg, Tytingvåg og Krabbestig. Strekningen mellom Husevåg og ferjekaien utgjør Fylkesvei 5714, med en samlet veilengde på om lag 6,2 km.

Utbyggingen av vegnettet skjedde etappevis:

Eldre tid: enkel bygdeveg gjennom selve Husevåg.
1975: veg Ramsevik–Tytingvåg–Krabbestig.
1989: veg over fjellet mellom Husevåg og Ramsevik.
1992: siste strekning fram til ferjekaien ved Våganeset.

Før dette var båt og senere rutebåter og skulebåter den viktigste forbindelsen til Måløy og fastlandet.

Klima og natur

Beliggenheten like sør for Kråkenes fyr og Stadhavet gjør at Husevågøy ligger i et av de mest værharde kystområdene i Norge, med hyppige stormer om vinteren. Samtidig gir fjordlandskapet og de lune vikene relativt skjermede forhold i bygdene.

Det smale sundet mellom Husevågøy og Vågsøy skaper sterke tidevannsstrømmer og god vannutskifting. Dette gir rike fiskeforekomster og gode forhold for dykking og fridykking. Rundt øya finnes det også gode bestander av krabbe og hummer.

Vest for Husevågøy ligger øya Klovningen, et naturreservat og viktig hekkeområde for sjøfugl. Det er ferdselsrestriksjoner i hekketiden.

Kulturminner

Husevågøy har flere kjente kulturminner som viser at øya har vært brukt og bebodd siden forhistorisk tid. Mange av lokalitetene ligger innenfor gangavstand fra dagens bygder.

Trollholet (også kalt Trollehola) er en rundt 20 meter høy og 30 meter dyp hule lengst nordvest på øya. Her er det funnet kulturlag med skjell og bein som trolig stammer fra jernalderen.
På Færeldemyra finnes et felt med helleristninger hugget i serpentinfjell fra bronsealderen. Motivene omfatter blant annet båter og solsymboler, og i fjellet sees også spor etter uttak av emner til gryter.
I Ramsevika ligger en stor flyttblokk av kleberstein med tydelige spor etter uttak av gryteemner.
I Tytingvåg er det registrert to boplasser fra yngre steinalder.

På sørenden av øya ligger også Tytingvåg gravplass, anlagt i 1918 for å betjene bygdene Oldeide, Husevåg og Tytingvåg. Gravplassen har et lite klokkehus og utgjør et viktig kulturminne i seg selv.

Historie

Gårds- og bygdehistorie

Navnet Husevåg er første gang dokumentert i skriftlige kilder på 1500-tallet. Den tidligste bebyggelsen bestod av sjøboder og naust innerst i Vågen, brukt sesongvis av fiskere som ønsket kortere vei ut til havet. Etter hvert ble det ryddet jord og etablert fast bosetting på Husevåg gård.

På 1600- og 1700-tallet var Husevåg én større gård som senere ble delt i flere bruk. Både i Husevåg og i bygdene Krabbestig, Tytingvåg og Ramsevik har kombinasjonen av fiske, småbruk og ulike tilleggsnæringer (som steinbrudd, torvskjæring, tangbrenning og notstell) vært typisk.

Moloen i Husevåg ble bygget av statlige myndigheter (Kystverket) og sto ferdig i 1920 etter flere sesonger med arbeid, der både utsiden og innsiden ble murt opp med lokal stein. Innerst ved moloen ble det reist et ishus i 1938, med store kjølebinger isolert med kork og flis. Ishuset muliggjorde eksport av fersk fisk og var en viktig arbeidsplass i bygda.

Elektrisk kraft kom til Husevågøy i 1952, etter at linjen fra Grindøysundet og vestover ble bygget på dugnad av lokale innbyggere. Telefonforbindelsen var i mange år begrenset til noen få apparater, blant annet den såkalte «talestasjonen» i Husevåg.

Skoler og samfunnsliv

Husevåg ble egen skolekrets i 1892, og skolehuset ble bygget i 1914. Skolen var i drift fram til 2002, da den ble nedlagt og skolebarna overført til Skram skole i Måløy. Bygdefolket kjøpte senere skolehuset, som i dag fungerer som forsamlingshus og møtelokale.

I Tytingvåg ble skolehuset reist i 1926 av Davik kommune. Her var det skole fram til 1982, og bygget fungerte også som kulturhus for ungdomslag, skyttarlag, sangkor og lokale lag og foreninger.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig etablerte den tyske okkupasjonsmakten observasjonsposter på Husevågøy. Den første lå på vestsiden av Rønelden (Kletten), mens en senere post ble bygget ved Hovdenes fyrlykt på nordsiden. Herfra ble skipstrafikken i innløpet til Nordfjorden overvåket, og posten spilte en rolle i forbindelse med Måløyraidet 27. desember 1941.

Skolehuset i Husevåg ble beslaglagt av tyske styrker som bolig og kvarter. Undervisningen måtte derfor foregå på omgang i private hjem i bygda. I Vågen ble det også reist brakker for tyske soldater.

Friluftsliv

Husevågøy er et mye brukt mål for friluftsliv, særlig turer til fots og på sykkel. Det er svært lite biltrafikk på øya, og sykkelveien fra ferjekaien til Husevåg, Tytingvåg og Krabbestig er lett tilgjengelig.

Flere merkede stier leder til utsiktstopper og kulturminner:

Tur til Trollehola og helleristningene på Færeldemyra, som kombinerer dramatisk kystlandskap med forhistoriske kulturminner.
Tur til Rauddalsegga (318 moh.), med utsikt over Husevågøy, Bremangerlandet og Nordfjorden.
Tur til Rønelden/Kletten (321 moh.), ofte omtalt som «øya sitt tak», med panoramautsikt over Stadhavet.

I tillegg til fotturer og sykling er øya et utgangspunkt for sportsfiske, dykking og fugleobservasjon i området rundt Nordfjorden og Stadhavet.

Administrativ tilknytning

Fram til 1965 hørte Husevågøy til Davik kommune. Fra 1965 til 2020 var øya del av Vågsøy kommune, før den ved kommunereformen i 2020 ble en del av den nye Kinn kommune i Vestland.