Diskusjon:Hulvei

Lite hulveier i Norge?

Artikkelen innholder nå følgende påstand: «Hulveien er først og fremst et fenomen man kjenner fra fastlands-Europa og England. I Norge er jordsmonnet de fleste steder ikke dypt nok til å danne slike dype hulveier.» Har vanskelig for å tro at det kan finnes holdbart kildebelegg for denne, for her skurrer det alle veier. Jordsmonnet er vel litt varierende, både i Norge og i andre deler av Europa? Hvem sier at en hulvei må være dyp? Og hvor dyp da, i så fall?

Jeg trodde en hulvei var en tydelig og varig U-form i terrenget, skapt av menneskelig ferdsel over tid. Hvis omfanget av bevarte hulveier i de nordligste delene av Europa er mindre enn i fastlands-Europa og England, og det kan forsåvidt godt stemme, så har vel det mer å gjøre med befolkningstetthet og bostetningsmønster, og med at hovedtransportårene gikk sjøveien og på innsjøer, enn med jordsmonnet. Klimaets påvirkning på bevaringsforholdene spiller vel også inn.

Det er uansett en lang rekke eksempler på bevarte hulveier i Norge, ikke minst i bygdene rundt Oslofjorden. Og dette til tross for at hulveier i Norge stort sett er dårlig kartlagt og dårlig vernet som kulturminner. Så om det ikke kommer på dekkende kilder på her så vil jeg ta ut disse to setningene. WK (diskusjon) 23. sep. 2021 kl. 10:09 (CEST)

Det er jeg som la det med lite hulveier i Norge. Eksisterer det noen kilder på hvorfor som ikek har med jordsmonn å gjøre? Virkelige hulveier (der veggene på veien er så steile av veien kan være helt skjult fra sidene) får man vel bare der hvor man har et halvstivt, dypt jordsmonn, slik som i England og Frankrike. Grunnen til at jeg redigerte på Hulvei i sin tid var Slaget ved Waterloo, og hulveier slik det er beskrevet der kan jeg ikke si å ha hørt om i Norge i det hele tatt. Petter Bøckman (diskusjon) 29. sep. 2021 kl. 14:13 (CEST)

Fin løsning. Mulig begrepet brukes ulikt i ulike sammenhenger. WK (diskusjon) 29. sep. 2021 kl. 15:09 (CEST)

I Hulveger – fragmenter av fortidens ferdsel» definerer Terje Gansum hulvei som følger: Veg som ligger senket i forhold til det omkringliggende terrengets overflate. Senkningen i terrenger er U-formet i tverrprofil. Senkningen står i forhold til den ytre bredden og skilles blant annet fra grøfter og erosjonsspor ved forholdstall. Den ytre bredde delt på dybde i hulveger har forholdstall større eller lik 2. WK (diskusjon) 21. okt. 2021 kl. 15:17 (CEST)