Hugo Preuss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hugo Preuss
Hugo Preuß.jpg
Født28. oktober 1860[1][2][3]
Berlin
Død9. oktober 1925[1][2][3] (64 år)
Berlin
Gravlagt Urnenfriedhof Gerichtstraße
Utdannet ved Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin, Humboldt-Universität zu Berlin, Universitetet i Heidelberg
Beskjeftigelse Politiker, jurist, pedagog, universitetslærer
Parti Deutsche Demokratische Partei, Freisinnige Vereinigung
Nasjonalitet Tyskland

Hugo Preuss (født 28. oktober 1860 i Berlin, død 9. oktober 1925 samme sted) var en tysk jurist og liberal politiker. Han bidro vesentlig til forberedelsen av Weimar-forfatningen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født i en jødisk kjøpmannsfamilie, og studerte fra 1879 jus ved universitetene i Berlin og Heidelberg. I 1883 tok han den juridiske doktorgrad i Göttingen, og i 1889 habiliterte han seg i statsrett i Berlin, hvoretter han arbeidet som privatdosent i offentlig rett. I 1916 ble han professor ved handelshøyskolen i Berlin, og i 1918 ble han dens rektor.

Politisk karrière[rediger | rediger kilde]

Etter novemberrevolusjonen ble Preuss 15. november 1918 utnevnt til statssekretær i innenriksministeriet. Friedrich Ebert ga ham oppdraget å forberede en ny forfatning.[4] I Philipp Scheidemanns kabinett ble han utnevnt til tysk innenriksminister.

Han hadde blitt innvalgt i Berlins bystyre i 1895, og var mellom 1910 og 1918 æresbyråd i Berlin, og fra 1919 til sin død også medlem av den prøyssiske landdagen (delstatsparlamentet).

Preuss var medlem av Deutsche Demokratische Partei og av Reichsbanner Schwarz-Rot-Gold.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Hugo Preuss, biography/Hugo-Preuss
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb14416396r
  4. ^ Manfred Friedrich (2001). «Preuß, Hugo». «Wenige Tage nach dem 9.11.1918 wurde P. von Friedrich Ebert mit der Leitung des Reichsamts des Inneren und der neuen Verfassungsarbeiten betraut.» 


Forgjenger:
 Friedrich Ebert 
Tysklands innenriksminister
Etterfølger:
 Eduard David