Huang Kecheng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Huang Kecheng
Født1. okt. 1902Rediger på Wikidata
Yongxing
Død28. des. 1986Rediger på Wikidata (84 år)
Beijing
BeskjeftigelsePolitiker, offiser Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Den nasjonale folkekongress (1st National People's Congress) Rediger på Wikidata
BarnHuang Mei
PartiKinas kommunistparti (1925–)
NasjonalitetKina
Republikken Kina
GravlagtBabaoshan revolusjonære gravlund
UtmerkelserPeople's Liberation Army Strategist

Huang Kecheng (forenklet kinesisk: 黄克诚; tradisjonell kinesisk: 黃克誠; pinyin: Huáng Kèchéng, født 1. oktober 1902 i fylket Yongxing i provinsen Hunan i Kina, død 28. desember 1986 i Beijing) var en kinesisk general og kommunistisk politiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Huang Kecheng kom fra en bondefamilie. Etter ungdomsårene ble han medlem av Chiang Kai-sheks revolusjonshær, og i 1925 ble han medlem av det kinesiske kommunistparti.

Kommunistisk opprører og hærfører[rediger | rediger kilde]

I 1929 tjenestegjorde Huang under Peng Dehuai i et Kuomintang-regiment stasjonerrt i det nordlige Hunan. Da Peng gjorde opprør i juni 1928, gikk Huang sammen med ham.[1] Huang ledet Yongxingfelttoget under Xiangnankampanjen i 1928, og deltok i større feltslag. Huang deltok på «den lange marsjen», og ble etter ankomsten i det nordlige Shaanxi forfremmet til direktør for Partiets politiske og organisatoriske department.

Tidlig under den annen sino-japanske krig var han politisk offiser i den 344, brigade, tilknyttet den 115. divisjon av Åttende rutearme. Hans hær ledsaget Xu Haidong i kamper i Shanxi, Hebei og Henan. Etter 1940 ble han politisk kommissær i Åttende rutearme og nye fjerde arme, og senere nestkommanderende og logistikkommandant for den nordøstlige demokratiske allianses hær.

Etter 1949: General og politiker[rediger | rediger kilde]

Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina i 1949 ble Huang utnevnt til guvernør i Tianjin. Senere ble han statssekretær i Hunan, kommandant for Hunan militærregion og sammes politiske kommissær, generalsekretær for Den sentrale militærkommisjon, og stabssjef for Folkets frigjøringshær. Han ble utnevnt til seniorgeneral i 1955.

I 1959 kritiserte Huang «det store spranget» og folkekommunene, og ble brennemerket som et medlem av en påstått anti-parti-gruppe tilknyttet Peng Dehuai da Peng ble refset under Lushankonferansen. Huang ble fratatt alle sine embeder og underkastet granskning. Han ble til dels rehabilitert, men ble senere fordømt og forfulgt av rødegardistene da kulturrevolusjonen brøt ut i 1966.

I 1977, etter at Deng Xiaoping kom til makten, ble Huang politisk rehabilitert. Etter å ha blitt talt tilbake til aktiv tjeneste igjen ble han utnevnt til rådgiver for Den sentrale militærkommisjon og til eksekutivsekretær for den sentrale kommisjon for disiplininspeksjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Domes 48

Litteratur[rediger | rediger kilde]