Hortulan
| Hortulan | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Emberiza hortulana Linnaeus, 1758 |
| Norsk(e) navn: | hortulan[1] |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Dyr |
| Rekke: | Ryggstrengdyr |
| Klasse: | Fugler |
| Orden: | Spurvefugler |
| Familie: | Buskspurvfamilien |
| Slekt: | Emberiza |
| IUCNs rødliste: [2] | |
ver 3.1  LC — Livskraftig | |
| Norsk rødliste for arter: | |
 CR —
Kritisk truet | |
| Habitat: | jordbrukslandskap, skog |
| Utbredelse: | se kartet |
| |
Hortulan (Emberiza hortulana) er en fugl i buskspurvfamilien. Hortulanen blir ca. 16 cm lang og veier mellom 20 og 26 gram. Hannen har olivengrått hode og bryst, lysegul strupe og skjeggstripe og lys ring rundt øyet. Nebbet er lyserødt og buken orangebrun. Hunnen ligner på hannen, men har mindre klare farger og mørkstreket bryst og isse. Hortulanens sang minner om gulspurvens, men er kortere og langsommere.
Føde[rediger | rediger kilde]
Hortulanen er i hovedsak frøspiser, men kan også ta smådyr. Ungene fôres gjerne med insekter. Spillkorn er viktig føde for hortulanen rett etter ankomst om våren, og senere på året hentes mye insekter i kornåkre. Alle norske hekkeplasser ligger ved dyrket mark.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Hortulan var tidligere knyttet til kulturlandskapet, men hekker nå bare på brannfelt, hogstfelt, torvmyrer og noen nydyrkingsområder. I Norge er hortulanen nå en svært sjelden hekkefugl. I Norge hekker arten i et kjerneområde i Hedmark. I tillegg hekket noen få par i Oppland og Akershus inntil nylig.[4] I Norge står hortulan på den nasjonale rødlisten i kategorien "kritisk truet".[3] Hovedårsaken til en fortsatt bestandsnedgang er trolig at bestanden er liten og isolert. Den norske bestanden var i 2006 på bare 110 syngende hanner.
En tilsvarende tilbakegang har funnet sted over store deler av Europa. Hortulanens utbredelse strekker seg fra Europa østover gjennom Russland til Mongolia og sør til Middelhavet og Lilleasia. Nedgangen ellers i Europa skyldes trolig i stor grad endringer i jordbruket. Færre husdyr, mindre beitemark, færre kantsoner og mer sprøyting er negativt for hortulanen. Av andre negative faktorer kan bruk av kvikksølvbeiset korn (som antagelig forårsaket krakket på 1950-tallet), endringer i klimaet i Europa, tørke i overvintringsområdene i Afrika og fangst, ha bidratt til bestandsnedgangen.
Bruk[rediger | rediger kilde]
Helt siden romertiden har hortulaner blitt fanget under høsttrekket og fôret opp til de er tykke. Hortulaner blir fortsatt betraktet som en delikatesse og storstilt fangst foregår fremdeles enkelte steder ved Middelhavet. Det er beregnet at omtrent 50 000 hortulaner blir fanget hvert år bare i den sørvestre delen av Frankrike.[trenger referanse] Frankrike krever dispensjon fra EUs fugleverndirektiv under henvisning til at det dreier seg om «tradisjonell» fangst.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022.
- ^ BirdLife International 2004. Emberiza hortulana. In: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. Downloaded on 07 August 2007.
- ^ a b Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av hortulan Emberiza hortulana for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 27. mars 2023.
- ^ «Faktaark om hortulan» (PDF). Artsdatabanken. 2010. Besøkt 13. mai 2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) hortulan i Global Biodiversity Information Facility
- (no) hortulan hos Artsdatabanken
- (sv) hortulan hos Dyntaxa
- (en) hortulan hos Fauna Europaea
- (en) hortulan hos ITIS
- (en) hortulan hos NCBI
- (en) Kategori:Emberiza hortulana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Emberiza hortulana – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Emberiza hortulana – detaljert informasjon på Wikispecies
