Hornemansgården
| Hornemansgården | |||
|---|---|---|---|
 Hornemansgården sett fra Torget | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Kongens gate 7 | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Midtbyen | ||
| Sted | Trondheim | ||
| Historiske fakta | |||
| Påbegynt | 1720 | ||
| Kart | |||
 Hornemansgården 63°25′49″N 10°23′45″Ø | |||
Posisjonskart   Hornemansgården (Trøndelag) | |||
Hornemansgården beliggende i Kongens gate 7 er et av Trondheims store 1700-talls trepaleer og fyller hele kvartalet mellom Torget, Kongens gate, Vår Frue kirkegård og Presidentveita. Kvartalet oppsto som følge av Cicignons regulering etter bybrannen i 1681. Her oppførte Petter Sylow, fullmektig hos amtsskriveren, en gård som brant i 1708. Hele kvartalet ble liggende ubebygget til 1720, da stadsfysikus og lagmann Paul Dons (1689–1748) kjøpte alt på auksjon, unntatt østre del mot kirkegården. Dons overtok senere resten av kvartalet og oppførte flere andre bygninger. Hovedbygningen eksisterer fremdeles som første etasje i den nåværende Hornemansgården. Det var en bygning i én etasje langs Kongens gate fra østre hovedinngang til hjørnet mot Torget, med en sidefløy mot Torget. Dobbelte laftevegger i begge ender bekrefter at dette huset ble bevart og påbygget da hele gården ble totalt forandret senere. Gården som Dons oppførte, ble beskrevet i branntaksten fra 1766, året etter at en ny eier hadde overtatt:
«Hr. Justitz-Raad Henric Henrichsen Horneman sin Huus, Fronten mod Nord, enkelt Etage, 2de Stuer og 3de Kammer, et kiøkken og Spids-Kammer, i Værelserne 6 Jern Kakkelovne, 21 Fag dobbelt og 6 dito Enkelte i Blye indfattet Vindue, tægt med rød tag steen, Sidebygning ved Porten, Stue med 2de Kammer paa Loftet, deri 3 Jern ovne, en Kariol Remisse, Laaven , Størhuus, Madbod, Vedskiul og Hestestald, alt med Overloft, Ko-Fæhuus, en Bod til Træ-kar, og et Slæde Skiul, som er tægt med Bord, de andre Huus alle tægt med Tagsteen, og er 5 opgaaende Skorsteene, opgivet af ham selv for 1200 Rigsdaler.»
Kjøperen i 1765 var justisråd og kjøpmann Henrik Horneman, eier av Reins kloster. Han bodde i bygården bare om vinteren og var lenge tilfreds med sitt relativt beskjedne hus. Men omkring 1780 gjennomførte han en stor ombygging, etter at flere store bypaleer var reist i nabolaget. I motsetning til de andre palébyggerne raserte han ikke grunnen først, men beholdt hovedhuset og flere uthus. Hele forhuset ble påbygget en etasje, og dette og uthuset østenfor kom under samme tak. Vestfløyen mot Torget ble forlenget med et tilbygg i to etasjer sørover til Presidentveita, og der fikk Horneman plass til en festsal på over 90 m². Gården sto ferdig i 1787. Branntaksten dette året bekrefter at huset da hadde to etasjer.
Etter at justisråd Horneman døde i 1807, overtok tre sønner gården. Overrettsassessor og eidsvollsmann (for Kragerø) Christian Hersleb Horneman (1781–1860) ble eneeier i 1838. Omkring 1840 forandret han fasadene med nye vinduer og portaler i klassisistisk stil. Etter ham overtok sønnen Robert Nicolai Horneman og hans svoger, og i deres tid ble gården oppdelt i flere leiligheter og fikk mer og mer preg av leiegård. I 1876 ble den kjøpt av Trondheim kommune og tatt i bruk som politistasjon, med leiligheter for brannfolk i tre etasjer i østfløyen. Stadsingeniør Carl Adolf Dahl bodde også mesteparten av sitt liv til leie i Hornemansgården. Politiet holdt til i gården i nesten hundre år.
Hornemansgården og den litt eldre Sommergården på motsatt side av Kongens gate danner østveggen i Torget og utgjør siste rest av det gamle bygningsmiljøet rundt det. Sammen med Stiftsgården er de Trondheims siste gjenværende paleer fra 1700-årene. De var begge sterkt truet i årene omkring 1970, da Riksantikvaren fremmet fredningssak. Sommergården ble kjøpt av Trondhjems Sparebank som tomt for et planlagt nybygg, og rivning fikk solid politisk støtte. Siden det var besluttet å bygge ny politistasjon på Kalvskinnet tok fremtredende politikere til orde for også å rive Hornemansgården «for å få Vår Frue kirke bedre fram i bybildet». Svaneapoteket ble reddet ved et makeskifte og fredet i 1983. Hornemansgården overlevde fordi kulturminnevernet fikk bredere oppslutning. Den ble fredet i 1984 og fungerer nå som eldresenter.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Roede, Lars: «Svaneapoteket og Hornemansgården». Årbok 1971, Fortidsminneforeningen. Oslo 1972. S.81–94.
- Hegard, Tonte: Fredede hus og anlegg 4 – Sør-Trøndelag. Riksantikvaren/Universitetsforlaget. Oslo 1986. ISBN 82-00-07134-0. S. 82–85.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Hornemansgården». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.