Hilmo
Hillmo | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Trøndelag | ||
Kommune | Tydal | ||
Hilmo 63°04′44″N 11°25′04″Ø |
Hillmo, eller Hilmo,[1] er ei grend som ligger lengst nord i Tydal. Navnet Hilmo kommer av det norrøne ordet hjallr som betyr avsats, platå eller hylle.[2] Her bor ca. 30 mennesker fordelt på fire garder. I tillegg til gardsbruka har bedrifter som Hilmo Handlaft (handlafta hytter og hus) og Tydalskjøtt (kjøttforedling etter tradisjonelle metoder) tilhold i Hilmogrenda.
Gardene
[rediger | rediger kilde]Det er idag fire garder som er i drift i Hilmo. Det er Kvernmoen (Hilmo Nedre), Neergarden (Hilmo Nordre) og Aunet, som driver med mjølk og kjøttproduksjon og Hilmo Øvre som driver med kjøttproduksjon og kjøttforedling. På den opprinnelige Hilmogarden (Øvergarden) bodde den kjente åkleveverksen Berit Hilmo (1766-1859). Denne gården er i dag bebodd, men leier bort dyrkamarka til naboer. Gullbrekka blir i dag benytta som fritidsbolig, mens Hilmohaugen er et kommunalt bygdatun, slik det framsto på 1800-tallet. Tidligere garder man i dag bare finner få spor av, er Pættersbakken (husmannsplass under Neergarden), Arnebakken og Hilmogjardet (husmannsplasser under Hilmo (Øvergarden).
Utmarka
[rediger | rediger kilde]Hilmomarka omfatter området mellom Litj-Hynna og grensa mot Selbu og mellom Nea og Bokkhåmmårfjellet. Hilmogardene har setervoller både på Movollen (Hilmo og Aunet), Hyllingvollen (Hilmo øvre) og ved Usmesjøen(Kvernmoen og Neergarden). Tidligere var det også setervoller ved Granlund, Hynnøyan, Digeråsen, Skørbergåsen og Stugguvolldalen. Utmarka eies i hovedsak av Tomas Angels Stiftelser, mens Hilmogardene kun eier mindre biter rundt gardene og setervollene. To naturreservat ligger på Hilmomarka: Hilmoskogen barskogreservat ved Movollen og Stormyra våtmarksreservat, som ligger rett ovenfor grenda.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Hillmo». Faktaark. Kartverket. Besøkt 9. januar 2020.
- ^ Rygh, O. (1965). Norske Gaardnavne. Oslo: Børsum. s. 392.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Tydalsboka. 2. Ås: Tydal kommune. 1972. s. 5–22.