Berit Hilmo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Åkle i dobbeltvev fra Tydal, Sør-Trøndelag, med vevd innskrift: ST FØD 1813 D 19 MAI/ AAR 1828 NO 279.[1] Foto Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum, NF.1899-0226.
Åkle vevet i dobbeltvev av Berit Hilmo i 1835. Det har kommet fra Tydal i Sør-Trøndelag. Innskriften GOS BLD AAR 1835 NO 428 forteller at det er vevet til Ole Gudmundsen Hilmo og Berte Larsdatter. Foto Anne-Lise Reinsfelt/Norsk Folkemuseum, NF.1910-0433.

Berit Hilmo (1764–1859) åkleveverske fra Tydal i Sør-Trøndelag.

Berit Olsdatter Hilmo eller Åkle-Berit som hun ble kalt, ble i 1789 gift med bygselbonden Ole Gudmundsen Hilmo (1756–1804) og de bodde på Hilmo, Øvergarden. I 1801 brant husene, og de fikk store økonomiske problemer. Da Peder døde klarte ikke Berit å sitte på gården og hun flyttet med barna til husmannsplassen Hilmojerdet. Berit levde så som enke i 54 år, og livberget seg delvis med tekstilarbeid, og i dag er hun kjent for sin store produksjon av åklær i dobbeltvev. I 1805 får Berit Hilmo premie for lindyrking fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab,[2] men det er som vever hun ble kjent både i hjembygda og i nabobygdene. Hun bodde på plassen Hilmojerdet til etter 1825, men hun reiste mye rundt i bygda og i nabobygdene og vevde for folk, og sine siste år bodde hun hos slektninger i Meråker.

Berit Hilmo var født på gården Stugudal i Tydal. Fra Stugudal er det bevart en rekke tidligere tepper med dateringer fra slutten av 1700-årene. Noen av disse kan være tidlige arbeider av Berit Hilmo, men det er grunn til å tro at de også kan være vevet av eldre slektninger. Helen Engelstad mener at man ut fra mønstrene så må denne vevingen ha kommet til Tydal i 1700-årenes begynnelse eller kanskje anda tidligere og at det har vært kontakt mellom veversker i Tydal og dobbetvevmiljøer i Herjedalen og Jemtland.[3] I åklær og putetrekk vever Berit Hilmo gjerne årstall og initialer for eiere. Noen ganger vever hun også inn salmevers slik det også er gjort på eldre åklær og putetrekk i dobbeltvev fra Tydal. Hun begynner også på et tidspunkt å veve inn nummer på åklærne. Det eldste kjente åkle med nummer er fra 1821 og har no. 157[3] og det yngste fra 1837 med nr. 455.[4] Hvis vi antar at hun har vevet ca 50 åklær før hun begynte med nummereringen så vil hun altså ha hatt en produksjon på ca 500 åklær med mange putetrekk i tillegg.

Det er vevnader av Berit Hilmo i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Norsk Folkemuseum, Trøndelag folkemuseum,Tydal museum og Tydal kirke. Det var også åklær av Berit Hilmo i Den norske samlingen ved Nordiska museet i Stockholm, men denne samlingen er nå deponert på Norsk Folkemuseum.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Engelstad, Helen (1985): Dobbeltvev i Norge. Oslo.
  • Straume, Kaurin (1956): Åkleveversken Berit Hilmo (1764–1859). I Årbok for Nord-Trøndelag Historielag. 1956, s. 16-27.
  • Tydal kommune (1994): Bygdebok for Tydal Gards og slaktshistorie. Bd. 3. Tydal. ISBN 82-991658-3-0
  • Tøsse, Sigvart (1987): Bygdebok for Tydal bd. 1. Tydal. ISBN 82-991658-1-4
  • Aase, Monica (1988): Premiesøknader til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 17772-1848. Universitetsbiblioteket i Trondheim. Spesialsamlingene, Katalog 12. Trondheim.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Engelstad (1985) kat. nr. 174.
  2. ^ Aase (1988) s. 58.
  3. ^ a b Engelstad (1985) s. 74.
  4. ^ Straume (1965) s. 26-27.