Herbert Vere Evatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Herbert Vere Evatt
Herbert V. Evatt.jpg
Født 30. apr. 1894
Q5328922
Død 2. nov. 1965
Canberra
Parti Australian Labor Party
Statsborger Australia
Alma mater University of Sydney, Sydney Law School

Herbert Vere Evatt (født 30. april 1894 i East Maitland i New South Wales, død 2. november 1965 i Canberra) var en australsk jurist og politiker for Australian Labor Party.[1][2] Han var riksadvokat og utenriksminister fra 1941 til 1949, deretter partileder i Australian Labor Party og opposisjonsleder det australske parlamentet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Evatt var utdannet ved University of Sydney, der han i 1924 avla doktorgrad i rettsvitenskap. Han hadde en framgangsrik juridisk karriere, som ble kombinert med politisk aktivitet. I 1925 ble han innvalgt i delstatsparlamentet i New South Wales for arbeiderpartiet. Han tapte partiets støtte og stilte i 1927 som uavhengig, noe som medførte at han ble en periode ekskludert fra partiet. Til tross for dette ble han i 1930 utnevnt til dommer i den høyere domstol. I sitt virke som dommer støttet han staten og den føderale regjering framfor andre interesser.

Evatt trakk seg i 1940 fra dommerembetet for å stille til forbundsparlamentsvalget, denne gang som kandidat med støtte arbeiderpartiet. Han ble innvalgt og fikk ved regjeringsdannelsen i oktober 1941 posten som riksadvokat og utenriksminister. Han var deretter statsråd i arbeiderpartiregjeringene inntil partiet i 1951 måtte gå i opposisjon. Som utenriksminister hevdet han Australias suverenitet, blant annet ved å erklære krig mot Japan i desember 1941. Han fikk i 1942 også vedtatt Westminster-statutten. Under andre verdenskrig var han gjentatte ganger i USA og Storbritannia for å fremme Australias sak. I 1944 fikk han New Zealand med i en regional kommisjon for Stillehavslandene. Evatt var tilhenger av De forente nasjoner og deltok i 1945 ved grunnleggelseskonferansen i San Francisco. Han ble valgt til president i FNs tredje generalforsamling,[3] som satt fra 1948 til 1949.

Arbeiderpartiet kom i desember 1949 i opposisjon etter at Robert Menzies dannet regjering. Evatt markerte seg som motstander av Menzies forsøk på å forby kommunistisk aktivitet. Hans engasjement ble imidlertid møtt med skepsis i deler av partiet og hans posisjon ble svekket som følge av saker om sovjetisk spionasje i Australia og i 1955 kom det til splittelse i partiet. I 1960 gikk han av som partileder.

Evatt ble utnevnt til chief justice i New South Wales, men han var stadig mer svekket av sykdom og gikk i 1962 av etter et slag.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Australian Labor Leader, 1940
  • Rum Rebellion, 1938
  • Injustice within the Law, 1937
  • The King and his Dominion Governors, 1936

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ G. C. Bolton. «Evatt, Herbert Vere (Bert) (1894–1965)». Australian Dictionary of Biography, National Centre of Biography, Australian National University. Besøkt 2. desember 2014. 
  2. ^ Brian Galligan (2004). «Evatt, Herbert Vere (1894–1965)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. 
  3. ^ «Herbert Vere Evatt (Australia)». General Assembly of the United Nations. Besøkt 2. desember 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 José Arce 
President for FNs generalforsamling
Etterfølger:
 Carlos P. Romulo