Henryk Grossmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Henryk Grossmann
Født14. april 1881
Kraków
Død24. november 1950 (69 år)
Leipzig
Utdannet ved Det jagellonske universitet, Universitetet i Wien
Yrke Samfunnsøkonom, økonomihistoriker, universitetslærer
Parti Sozialistische Einheitspartei Deutschlands
NasjonalitetØsterrike-Ungarn, Andre polske republikk, Øst-Tyskland

Henryk Grossmann (født 1881 i Kraków, død 1950 i Leipzig) var en polsk-tysk økonom og historiker og en sentral tenker innen Frankfurtskolen i 1920- og 1930-årene.

Han ble født i en velstående jødisk familie i Kraków, da i Østerrike (del av Østerrike-Ungarn), og studerte jus og økonomi i Kraków (Det jagellonske universitet) og Wien (Universität Wien). Her studerte han blant annet under Eugen von Boehm-Bawerk og Carl Grunberg. I løpet av første verdenskrig ble han kommunist, og etter revolusjonen i Russland var han en ivrig tilhenger av regimet i Sovjetunionen. I 1924 ble han midlertidig arrestert av ennå uoppklarte grunner i sammenheng med hans politiske legning. Etter å ha blitt sluppet fri forlot han Polen i 1925, og ble knyttet til Institut für Sozialforschung i Frankfurt am Main. Etter at Max Horkheimer overtok ledelsen av instituttet, ble Grossmann imidlertid kritisk til det han så som en degenerering til ikke-marxisme eller endog anti-marxisme innen Frankfurterskolen. Han forlot Tyskland etter Hitlers maktovertagelse i 1933, først flyktet han til Paris og senere til New York (via Storbritannia) der han bodde mellom 1937 og 1949. På Columbia universitetet i New York jobbet han sammen med andre kollegaer i Frankfurterskolen i eksil, men fikk aldri samme posisjon som Theodor Adorno og Herbert Marcuse. Han vendte tilbake til Tyskland i 1949 da han ble professor i politisk økonomi i Leipzig, da i DDR. Han var da imidlertid akademisk forholdsvis isolert.

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)