Henrik Anker Bjerregaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Henrik Anker Bjerregaard
Henrik Anker Bjerregaard.png
Født 1. januar 1792
Ringsaker
Død 7. april 1842 (50 år)
Christiania
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Yrke Poet, dommer, dikterjurist, skribent
Nasjonalitet Norge

Juristen og forfatteren Henrik Anker Bjerregaard (1792–1842)
Henrik Anker Bjerregaard var gift med skuespilleren Henriette Bjerregaard (født Hansen, død 1892)}

Henrik Anker Bjerregaard (født 1. januar 1792 i Ringsaker, død 7. april 1842 i Christiania) var en norsk forfatter og jurist.

Bjerregaard utgjorde sammen med Maurits Hansen (1794–1842) og Conrad Nicolai Schwach (1793–1860) de sentrale skikkelser innen norsk litteratur i generasjonen før Welhaven og Wergeland. Blant hans mest kjente verker er «Sønner av Norge», som til melodi av Christian Blom var Norges nasjonalsang en periode, og syngespillet Fjeldeventyret med musikk av Waldemar Thrane.

Hans stil var påvirket av romantikken, og et viktig emne for ham var norsk bygdeliv. Han forsøkte å grunnlegge en norsk dramatisk litteratur, og selv om han knapt lyktes med dette la han grunnen for senere forfattere.

I 1819 han høyesterettsadvokat og i 1830 ble han høyesterettsdommer, og hans forfatterproduksjon opphørte da.

Bjerregaard var gift med skuespillerinnen Henriette Hansen (død 1892).

Han har fått oppkalt en gate i Oslo, Bjerregaards gate, etter seg.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Fjeldeventyret (1820) – syngespill
  • Clara, eller Uskyldighedens Magt (1827) – skuespill
  • Blandede Digtninger, 2 bd. (1829–1830)
  • Magnus Barfods Sönner (1830) – skuespill
  • Krydsbetjenten (1848) – vaudeville

Filmografi (manus, utvalg)[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikikilden: Henrik Anker Bjerregaard – originaltekster av og om forfatteren