Hopp til innhold

Henriette Olsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henriette Olsen
FødtHenriette Mustad
31. juli 1906[1]Rediger på Wikidata
Død23. feb. 1998[1]Rediger på Wikidata (91 år)
BeskjeftigelseKunstsamler Rediger på Wikidata
EktefelleThomas Olsen
FarHalfdan Magnus Mustad[1]
BarnFred. Olsen
Petter Olsen
NasjonalitetNorge

Henriette Olsen (født Mustad 31. juli 1906, død 23. februar 1998) var en norsk kunstsamler.

Hun var datter av Halfdan Magnus Mustad, og gift med skipsreder Thomas Olsen. Som ung ville hun bli maler selv, og hun studerte ved Kunst og håndverkskolen og hos Per Krohg i Paris.[2] Det var likevel som kunstsamler at hun ble kjent, og sammen eide Henriette og Thomas Olsen en av verdens største samlinger av Edvard Munchs kunst.

Henriette Olsen var selv avbildet i et Munch-portrett i tre utgaver (1932, kat. 138, 139 og 140). To av disse ble ferdige malerier, og én forble en uferdig skisse. Skissen og det ene ferdigstilte maleriet gikk inn i Henriette og Thomas Olsens samling, mens det andre ferdigstilte maleriet ble beholdt av kunstneren selv.[3][4]

Tilsammen bestod familien Olsens Munch-samling av 28 malerier, ni tegninger og raderinger og 23 litografier. Mest kjent var pastellversjonen av Skrik.[5] Strid rundt arv av samlingen verdsatt til mellom en halv og én milliard kroner førte etter Henriette Olsens død til at sønnene Fred. og Petter Olsen møtte hverandre i flere rettsrunder, noe som til slutt endte med at lillebror Petter vant retten til å overta Munch-bildene.[6][7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c data.eidsvollsmenn.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Munch og den 'degenererte' kunsten». Aftenposten, 15. mai 1997.
  3. ^ Eggum, Arne (1994). Edvard Munch. Munch-museet : Labyrinth Press. s. 253-254. ISBN 8252527906. 
  4. ^ «Henriette Olsen». Munch-museet. Arkivert fra originalen 13. oktober 2018. Besøkt 13. oktober 2018. 
  5. ^ «Bitre oppgjør om makt og penger». Dagbladet, 4. mars 2001.
  6. ^ «Olsen vs. Olsen i bitter Munch-strid». NTBtekst, 27. mars 2001.
  7. ^ «Petter Olsen vant den bitre brødrestriden». Aftenposten, 17. september 2002.