Hopp til innhold

Henri Bergson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henri Bergson
Født18. okt. 1859[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5][6][7]
Død4. jan. 1941[1][2][8][9]Rediger på Wikidata (81 år)
Paris[10][6][7]
BeskjeftigelseFilosof, professor, sosiolog, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Stol nr. 7 i Académie française (1914–1941)
  • president (International Committee on Intellectual Cooperation, 1922–1925) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[11]
Utdannet vedLycée Condorcet
École normale supérieure
Universitetet i Paris, Sorbonne
EktefelleLouise Neuberger
FarMichał Bergson
SøskenMoina Mathers
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCemetery of Garches
Medlem av
6 oppføringer
Académie française (19141941) (erstatter: Émile Ollivier, erstattet av: Édouard Le Roy)[12]
Kungliga Vetenskapsakademien
American Academy of Arts and Sciences
Académie des sciences morales et politiques
Accademia Nazionale dei Lincei
Accademia delle Scienze di Torino (1914–)[6]
Utmerkelser
7 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1927)[13][14]
Storkors av Æreslegionen
Concours général
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1924)
Æresdoktor ved Universitetet i Oxford
Æresdoktor ved universitetet i Cambridge
Signatur
Henri Bergsons signatur

Nobelprisen i litteratur
1927

Henri Bergson (født 18. oktober 1859 i Paris, død 4. januar 1941 samme sted) var en fransk filosof. Han var professor ved Collège de France i Paris 1900-1922. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1927.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bergson ble født som det andre av syv barn, i en familie med en polsk far og en engelsk mor, som begge var jøder.[trenger referanse] Han utmerket seg tidlig ved sin intellektuelle styrke, særlig i matematikk. Likevel valgte han å studere humaniora, ved École normale supérieure, med blant andre Jean Jaurès og Émile Durkheim som studiekamerater, og Félix Ravaisson og Jules Lachelier som lærere. Under denne tid inngikk psykologien i filosofifaget, og dette var den studieretningen som Bergson interesserte seg mest for.

Akademisk karriere, forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Han ble deretter, i perioden 1881–83, lærer i filosofi i skolevesenet i Angers; derefter i 1884–88 ved skolevesenet i Clermont.

I sin Agrégation de Philosophie fra 1881 diskuterte han verdien av samtidens psykologi. Det første vitenskapelige verket han fikk publisert handlet om hypnose og ubevisst simulering, et verk som foregrep Sigmund Freuds verk om hysteri.[trenger referanse] Han tok doktorgrad i 1888, slik som fransk tradisjon tilsa, med to avhandlinger: Essai sur les données immédiates de la conscience (utgitt 1889) og den latinske Quid Aristoteles de loco senserit.

I årene 1889–1900 virket han ved forskjellige læresteder i Paris. For sin annen bok, som kom ut i 1896, ble han innvalgt i Collège de France, men han underviste også ved École Normale Supérieure. Etter en avhandling om komikk og latterens rolle i 1900, ble han professor i antikkens filosofi ved Collège de France.

Sin virkelige berømmelse fikk Bergson for verker han skrev etter dette, særlig om metafysikk, personlighet og kreativitet. Han ble en levende legende, og fikk flere betydelige tilhengere blant filosofer, forfattere og kunstnere. Han hadde under 1910-tallet gjesteprofessorater i USA, der han likeledes fikk stort gjennomslag

Bergson ble innvalgt i 1914 som den første jøde noensinne i Det franske akademi.[trenger referanse] Ettersom han var influert av Herbert Spencer ble hans filosofi avvist av den katolske kirke.[trenger referanse] Da første verdenskrig brøt ut begynte han å engasjere seg politisk, og han var involvert i opprettelsen av Folkeforbundet. Han ble emeritus i 1919, men fortsatte sitt politiske verv, og ble i 1922 ordførende for UNESCOs forløper, International Commission for Intellectual Cooperation.

Da Bergson i 1932 kom ut med sitt siste større verk overrasket han ved å behandle moralen og religionen på et vis som fikk hans tilhengere til å begynne å ane at han var blitt dradd i religiøs retning.[trenger referanse] Det påstås at han under sine siste år konverterte til katolisismen - dette har man hverken kunnet avvise eller bevise.[trenger referanse]

Han døde i 1941, under andre verdenskrig og mens Frankrike var okkupert av Nazi-Tyskland. Bergson skal ha avslått et tilbud fra Vichyregimet om å bli unntatt fra de antisemittiske lover, og det heter i et rykte at han døde som følge av en forkjølelse han skal ha pådratt seg mens han ventet i kø for å bli registrert som jøde.[trenger referanse]

Ved hans begravelse bad på hans ønske en katolsk prest requiembønnen.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Time and Free Will: An Essay on the Immediate Data of Consciousness 1910. (Essai sur les données immédiates de la conscience 1889) Dover Publications 2001: ISBN 0-486-41767-0 – Bergson's doctoral dissertation
  • Matter and Memory 1911. (Matière et mémoire 1896) Zone Books 1990: ISBN 0-942299-05-1, Dover Publications 2004: ISBN 0-486-43415-X
  • Laughter: An Essay on the Meaning of the Comic 1901. (Le rire) Green Integer 1998: ISBN 1-892295-02-4, Dover Publications 2005: ISBN 0-486-44380-9
  • Creative Evolution 1910. (L'Evolution créatrice 1907) University Press of America 1983: ISBN 0-8191-3553-4, Dover Publications 1998: ISBN 0-486-40036-0, Kessinger Publishing 2003: ISBN 0-7661-4732-0, Cosimo 2005: ISBN 1-59605-309-7
  • Mind-energy 1920. (L'Energie spirituelle 1919) McMillan. – a collection of essays and lectures
  • Duration and Simultaneity: Bergson and the Einsteinian Universe 1922. Clinamen Press Ltd. ISBN 1-903083-01-X
  • The Two Sources of Morality and Religion 1932. {Les Deux Sources de la Morale et de la Religion) University of Notre Dame Press 1977: ISBN 0-268-01835-9
  • The Creative Mind: An Introduction to Metaphysics 1946. (La Pensée et le mouvant 1934) Citadel Press 2002: ISBN 0-8065-2326-3 – essay collection, sequel to Mind-Energy, including 1903's "An Introduction to Metaphysics"

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Base biographique, oppført som Henri Louis Bergson, BIU Santé person ID 1815[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Henri Louis Bergson, CTHS person-ID 113063, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID henri-louis-bergson, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бергсон Анри, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 16409, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 7079[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID henri-bergson, besøkt 31. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Digitale bøker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Grazia Deledda
Nobelprisvinner i litteratur
Neste mottaker:
Sigrid Undset