Hengduanfjellene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Hengduanfjellene (forenklet kinesisk: 横断山脉; tradisjonell kinesisk: 橫斷山脈; pinyin: Héngduàn Shānmài) er et fjellområde sørvest i Folkerepublikken Kina. Det ligger for det meste i Sichuan-provinsen, men strekker seg inn i nordvestre Yunnan og de østligste delene av Den autonome region Tibet. Det tilsvarer omtrent den historiske regionen Kham.

Hegduanfjellene

Koordinater: 27°00′N 100°00′Ø Området består av mange fjellkjeder, for det meste i retning nord–sør. Fjellsidene er svært bratte, og de høyeste toppene er mer enn 7500 moh. Sørvest i området renner de tre store elvene Chang Jiang, Mekong og Salween i dype, parallelle daler.

Hengduanfjellene er sammen med østlige Himalaya de mest artsrike områdene i Holarktis. De store høydeforskjellene skaper mange ulike, isolerte habitater, og området har vært lite påvirket av istidene i pleistocen. Over 8000 plantearter er funnet; mange er relikter, men det har også skjedd omfattende dannelse av nye arter i mange grupper. Mest kjent er de mange Rhododendron-artene.

Fjellene er dekket av barskog som består av hemlokk, gran, edelgran og lerk. Det er som regel en frodig undervegetasjon med løvfellende og eviggrønne løvtrær og busker, bambus, bregner, moser og lav. Diamantfasan lever i disse krattene. Pattedyrartene omfatter blant annet panda, rød panda, takin, tibetmakak, stumpneseape, topphjort, jungelkatt, flekklinsang, treleopard og kragebjørn.

Kilder[rediger | rediger kilde]