Helin
- For kvinnenavnet, se Helin (navn)
| Helin | |||
|---|---|---|---|
 Helin fotografert fra nord | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune | Vang, Vestre Slidre | ||
| Areal | 9,47 km²[1] | ||
| Høyde | 868 meter[2] | ||
| Reguleringshøyde | 867,83–865,83 moh. [1] | ||
| Magasinvolum | 18,7 mill. m³[1] | ||
| Dybde | 87,6 m (maks)[3] | ||
| Nedbørfelt | 56,87 km²[3] | ||
| Vassdrag | Åbjøra | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 32V 480143 6767971 | ||
 Helin 61°02′46″N 8°37′57″Ø | |||
Helin er en innsjø i Innlandet. Mesteparten av sjøen ligger i Vang kommune, mens området ved utløpet i sørøst ligger Vestre Slidre. Helin drenerer til Tisleia og innsjøen ble regulert i forbindelse med utbyggingen av Åbjøra kraftverk. Vannspeilet kan reguleres med inntil 2 meter. Helin er en vindeksponert klarvannssjø med en nokså rik bunnvegetasjon, blant annet kransalger helt ned til 15 meters dyp. Denne vegetasjonen gir en høy produksjon av bunndyr.
I 1930 ble et 35 km² stort område mellom Helin og Syndinvannene i øst fredet som botanisk plantenasjonalpark; Helin plantepark. I skiferura under fjellet Gila og langs Helin vokser flere sjeldne planter, blant annet urvalmue (Papaver relictum). Urvalmuen er ellers bare påvist ett annet sted i verden; Bleia naturreservat i Lærdal. Det er imidlertid omdiskutert hvorvidt dette er en egen underart, se islandsvalmue. Ellers er Helin er omgitt av bjørkeskog.
Det er adkomst til Helin i nord via vei (bomveg) fra Grindaheim i Vang kommune. Herfra kan man også via vei (bomvei) ta seg videre til Smådalen, vest for Helin. Nord i Helin ligger stølsområdene; Grøvstølen, Tunestølane og Vassenden. Det går vei langs mesteparten av Helins østside og denne passerer Helestrond før den endrer i Tangane. Sør for Helin ligger Strøstølane og det er adkomst hit via vei (bomvei) fra Ryfoss/Riste bru ved E16 over Syndin.
Fiske er tillatt i perioden og 1. januar til 15. august. Fiskekort selges og admininstreres av Helin grunneierlag.
Helin ble sammen med Nordre Syndin vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag i 1973. Vernet ble begrunnet med innsjøenes store biologiske mangfold knyttet til botanikk og vannfauna.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 15. april 2015
- ^ NVE Innsjødatabase, besøkt 1. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 15. april 2015
- ^ «012/24 Nordre Syndin og Helin». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 17. oktober 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
