Helga Guren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Helga Guren
Født22. feb. 1986[1][2]Rediger på Wikidata (38 år)
Norge
BeskjeftigelseSkuespiller, filmskuespiller, artist Rediger på Wikidata
Utdannet vedTeaterhøgskolen[1]
William Esper Studio[3]
Dramatiska institutet[3]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKanonprisen for beste birolle (2016) (for: Rosemari)[4]
Heddaprisen for beste kvinnelige skuespiller (2019)[5]
IMDbIMDb

Helga Guren (født 22. februar 1986) er en norsk skuespiller som per 2019 spiller ved Rogaland Teater. Hun har sin utdannelse ved Teaterhøgskolen i Oslo, Esper Studio New York og Stockholms dramatiska högskola.

Hun har tidligere hatt roller ved Riksteatret, Det Norske Teatret, Hålogaland Teater og Dramaten.

Guren spiller hardingfele og har også drevet med turn og akrobatikk. Hun har medvirket i internasjonale danse- og teaterforestillinger, blant annet ved Moderna Dansteatern i Stockholm og ImPulsTanz i Wien.

Guren kom til Rogaland Teater i 2010 og bemerket seg i rollen som Lucifer i Kaizers Orchestra-stykket Sonny. Hun hadde tittelrollen i Nattergalen og medvirket i Festen og Misantropen.

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

I 2013 ble hun nominert til Heddaprisen som beste kvinnelige skuespiller for sin tolkning av Diana i Når enden er god er allting godt og for rollen som Edith i Oh my God.[6] For sin rolle i filmen Rosemari fra 2016 vant Kanonprisen 2016 i klassen beste birolle.[7]

Hun vant Heddaprisen som beste kvinnelige skuespiller i 2019 for for rollen som protagonist i Dritt//La Merda av Cristian Ceresoli, regi Audny Chris Holsen - Østfold kulturutvikling og POS Theatre Company.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Rogaland Teater, arkiveringsdato 29. august 2019, www.rogaland-teater.no, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 29. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 185830[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Rogaland Teater, www.rogaland-teater.no, besøkt 29. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ kosmorama.no, besøkt 10. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.heddaprisen.no, besøkt 18. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ heddaprisen.no: De nominerte 2013 Arkivert 17. april 2014 hos Wayback Machine.
  7. ^ ««Kongens nei» stakk av med fire Kanonpriser». nrk.no. 9. mars 2017. Besøkt 4. april 2021. 
  8. ^ «Heddaprisen - Vinnere 2019». Heddaprisen. Besøkt 29. august 2019. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]