Heinrich Schmidt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Heinrich Schmidt
Født1867
Tønder kommune
Død1947
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Norge

Heinrich Wilhelm Schmidt (født 1867 i Tønder, død 1947) var en tysk/dansk norsk arkitekt og byggmester. Han kom til Norge i 1904, og satte preg på bygningsmiljøet i store deler av Sunnmøre, med særpregete murhus, nå kalt Schmidt-hus.

Heinrich Schmidt var født i Høyer i Tønder i Schleswig-Holstein i Nord-Tyskland. Han gikk på teknisk skole i Eckern og utdannet seg til murmester. Han drev sementfabrikk og entreprenørvirksomhet i hjemlandet. På grunn av hans hjemsteds vekslende nasjonalitet hadde han både tysk og dansk som talemål.

Det som førte ham til Norge var muligens samme grunn som gjaldt for så mange andre som ble tiltrukket av mulighetene i bygningsbransjen etter bybrannen i Ålesund i 1904. Han slo seg ned i SykkylvenSunnmøre, ikke langt fra Ålesund. Der var det rikelig tilgang på støpe- og pussesand. I Sykkylven bygget han, med hjelp av tyske murere, en stor kalksteinsovn for produksjon av ulesket kalk. Ovnen ble i 1994 restaurert for 100 000 kr og er en av de ganske få gjenværende kalksteinsovnene i Norge.

Han bygget også sementfabrikk (1905) på Blindheim i Sykkylven nær kalkovnen og huset hvor han bodde og hvor der var god tilgang på vannkraft fra Verkedammen like ved. Han drev stor byggevirksomhet og hadde typisk 20 – 25 mann i arbeid. Han bygget mest småhus, men også monumentale bygg som Møre Ungdomsskole i Borgund, O. A. Devolds Fabrikk i Langevåg og flere store bygninger i Skarbøvik, Ålesund.

Schmidt-husene ble bygget av sementstein, og Schmidt produserte også taktstein i sement. Sementstein var en lite brukt og lite kjent byggeteknikk i området på den tiden. Linjeføring og detaljer er lånt fra sveitserstil som var vanlig i området. Husene er ofte laget med karakteristiske røde pyntesteiner på hjørnene, sørpregede arker og bratte tak. Hus med lignende stil finnes i Højer, byen Schmidt vokste opp i.[1] Schmidt-husene er tillagt stor kulturell verdi og bevaringsverdi. De viser en bestemt byggestil skapt av en og samme arkitekt og bygget av en og samme byggmester. Knapt noen annen har i den grad satt visuelt preg preg på store deler av Sunnmøre som nettopp Heinrich Wilhelm Scmhidt.

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Bygg og anlegg utført av Heinrich Schmidt 1904 - 1947[rediger | rediger kilde]

Listen er ikke fullstendig.

Giske[rediger | rediger kilde]

  • Våningshus for bruk ved Giske skole.
  • Våningshus i Gøygarden, Godøy.
  • Våningshus i Markene, Blindheim Vigra
  • Kai i Blindheimsvikene, Vigra

Herøy[rediger | rediger kilde]

  • Gerhard Voldnes AS, fabrikk og kontorbygg, Fosnavåg.

Firna Gerhard Voldnes AS fekk bygd opp ny og moderne sildoljefabrikk på Fosnavåg havn. Det gamle anlegget brann ned i oktober 1933. Fabrikken var i bruk fram til 1976, bygninga vart reven tidleg på 1990 talet.

Kontorbygget vart sett opp i 1938, med eit påbygg i 1967. Bygget er i bruk den dag i dag.

Firma Gerhard Voldnes AS vart eit Norges største private fiskerikonsern, og bygde seg særleg opp i dei store sildeåra på 1940 og 1950 talet.

Sande[rediger | rediger kilde]

  • Bolig Rønnestad, Storholmen ved Kvamsøy.

Sandøy[rediger | rediger kilde]

  • Bolig på Uksnøy, Harøy, Sandøy
  • Bolig på Røsok, Harøy, Sandøy
  • Stranda
  • Bolig Vike, Stranda

Sula[rediger | rediger kilde]

  • Møllenpris Bolig
  • Bolig Devold
  • Molværhuset, Langevåg
  • Lerheimskaien

Sykkylven[rediger | rediger kilde]

  • Bolig m. tidligere bank
  • Bolig Nilsen, 1904
  • Bolig Blindheim, 1905
  • Bolig Schmidt, Blindheim, 1909
  • Kalksteinovn, Blindheim, 1905
  • Bolig Eidem

Ålesund[rediger | rediger kilde]

  • Næringsbygg, Bersetbuda
  • Bolig Hauge
  • Bolig Rekdal, Nygata 5 (nå kledd med plater asbestsement)
  • Bolig/næringsbygg Løvoll/Årskog, Kongens gate, 1904
  • Alders-/sykehjem Morks Minne
  • Møre Ungdomskule, Nørvasundet
  • Næringsbygg (sjøbod) Jervell/Årsætherbudene Skarbøvika, 1914-18
  • Bolig (6 leiligheter) Fagerheim, Skarbøvikene, 1915
  • Næringsbygg (sjøbod) Osholmen, Skarbøvikene, 1915
  • Bolig Troneshuset, Skarbøvika
  • Næringsbygg Tangen Mek. Verk., Skarbøvikene, 1906
  • Bolig (Arbeiderbolig) Villa Tangen, Skarbøvikene, 1919
  • Bolig (leiligheter) Vonheim, Skarbøvikene
  • Uthus (senere hybler) Vonheim , Skarbøvikene, 1915
  • Bolig Myklebust, Skabøvikene – brant rundt 2000
  • Bolig Åsenhuset, Skarbøvikene, 1919
  • Næringsbygg Saltkompaniet, Slinningen
  • Næringbygg Statens kjøleanlegg, Steinvågen
  • Bolig Strand, Hessavågen

Velle[rediger | rediger kilde]

  • Bolig I. Velle
  • Bolig K. Velle

Volda[rediger | rediger kilde]

  • Bolig Breivik, Dalsbygd, 1932

Valldal[rediger | rediger kilde]

  • Bolig (våningshus) Ellingsgarden (1914)

Stordal[rediger | rediger kilde]

  • Bakeri, bolig
  • Bolig, vånehus, Olagarden Vinje

Norddal[rediger | rediger kilde]

  • Våningshus, Dale (1910)[2]
  • Dalhus, 2 våningshus (1912) - reist etter brann i 1911
  • Dale, våningshus (ca 1912)

Eidsdal[rediger | rediger kilde]

  • Holen-huset, våningshus (ca 1912)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Årbok for Norddal, 2002
  2. ^ Årbok for Norddal, 2002

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Fordypningsoppgave i faget "Arkitektur og omgivelser" 2004/5, av Andrè Eiken, Beathe Mari Ertesvåg og Gro Sandøy, Fagerlia videregående skole, Ålesund .
  • Boken "Øyde garder og tause tun". Forfatter:Harald Grytten, Utg. Sparebanken Møre 1993. ISBN 82-993046-0-1