Heinrich Brunner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Heinrich Brunner
Heinrich-Brunner.jpg
Født21. juni 1840[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wels[5][6]Rediger på Wikidata
Død11. aug. 1915[1][2][3][7]Rediger på Wikidata (75 år)
Bad Kissingen[8]Rediger på Wikidata
Gravlagt BerlinRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Historiker, rettshistoriker, professor, politikerRediger på Wikidata
Embete Medlem av Preußisches HerrenhausRediger på Wikidata
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen, Universitetet i Wien, Humboldt-Universität zu BerlinRediger på Wikidata
Nasjonalitet Østerrike, Det tyske keiserrikeRediger på Wikidata
Medlem av
8 oppføringer
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Kungliga Vetenskapsakademien, American Academy of Arts and Sciences, Accademia Nazionale dei Lincei, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Koninklijke Nederlandse Akademie van WetenschappenRediger på Wikidata
Utmerkelser Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1896)Rediger på Wikidata

Heinrich Brunner (født 21. juni 1840 i Wels i Oberösterreich, død 11. august 1915 i Bad Kissingen) var en østerriksk rettshistoriker.

Liv[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av embetsmannen Wenzel Brunner og Josepha Sturm. I Wien studerte han tysk rettshistorie under Heinrich Siegel og historiske hjelpevitenskaper under Theodor von Sickel ved Institut für österreichische Geschichtsforschung. Han fikk doktorgraden i 1865 og ble året etter professor i Lemberg (dagens Lvov). I 1870 vekslet han til Prag (Praha), og i 1872 mottok han et tilbud om en professorstilling i Strassburg (Strasbourg). Resten av livet tilbragte han i Tyskland. I 1874 ble han Carl Gustav Homeyers etterfølger som professor i rettshistorie ved Universitetet i Berlin, og ble i denne stillingen til sin død.

Brunner kan regnes som grunnleggeren av den historisk-germanske rettsvitenskapen, idet han brukte de samme metodene på den germanistiske rettsvitenskapen som den historiske rettsskolen (Savigny og Windscheid) hadde brukt på romerretten. Han er særlig kjent for en omfattende tysk rettshistorie (Deutsche Rechtsgeschichte, 1887–1892).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 117766, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 9836
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бруннер Генрих, besøkt 28. september 2015
  7. ^ KNAW Past Members, oppført som H. Brunner, KNAW past member ID PE00004443, besøkt 9. oktober 2017
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014

Litteratur[rediger | rediger kilde]