Harun al-Rashid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Harun al-Rashid
Harun Al-Rashid and the World of the Thousand and One Nights.jpg
Fødtهَارُون
17. mars 766 (juliansk)
Rayy
Død24. mars 809 (juliansk) (43 år)
Tus
Gravlagt Irak
Ektefelle Zubaidah bint Ja`far
Far Al-Mahdi
Mor Al-Khayzuran
Søsken Al-Hadi, Banuqa, Abassa, Abbasa
Barn Al-Amin, Al-Ma'mun, Al-Mu'tasim, Al-Qasim ibn Harun al-Rashid
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Abbasidene

Harun al-Rashid (arabisk: هارون الرشيد, født 17. mars 763, død 24. mars 809) var en kalif i Bagdad av abbasidedynastiet. Han er berømt som en hovedperson i Tusen og en natt. Harun var en yngre sønn av kalifen Al-Mahdi. Han kom til makten etter at hans bror Al-Hadi døde i 786. Da hans regjeringstid var et høydepunkt i kalifatets historie, er det mange fortellinger om hans gjerninger, blant annet om barmakidenes fall og hans ambassade til Karl den store.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, oppvekst, tidlig virke[rediger | rediger kilde]

Harun var sønn av den tredje abbasidiske kalif, Muhammad ibn Mansur al-Mahdi, og en jemenittisk slavinne. Hans mor fikk stor innflytelse i statsstyret og påvirket Harun sterkt.

Harun ledet allerede som prins i vellykkede felttog mot Bysants der han herjet Anatolia årene 780 og 782, og nådde til og med Bosporus, der han og hans hær kunne skue over til Konstantinopel. Han hadde imidlertid ikke til hensikt å prøve å erobre den sterkt befestede bysantinske hovedstaden, men ville demonstrere kalifatets styrke.[1][2] Bysants ble imidlertid pålagt å betale tributt til kalifen. 4 år senere avbrøt den bysantinske keiserinne Irene å betale tributten, og åpen krig brøt ut igjen. Bysantinerne erobret den befestede by Hadath i Kilikia og hadde flere seirer i innledningsfasen.[3] Samme år besteg Harun kalifatets trone og tok initiativet i krigen, som ble avsluttet til fordel for abbasidene i 798.

Kalif[rediger | rediger kilde]

Kalif Harun al-Rashid mottar Karl den stores delegasjon, maleri av Julius Köckert 1864
Vijajetene under Harun al-Rashids tid

Harun al-Rashid grunnla det store bibliotek i Bagdad, Visdommens hus,[4] og gorde byen til et litterært og akademisk sentrum. Biblioteket skulle få sine glansdager under Haruns sønn, kalif Al-Mamun. I Harun al Rashids tid ved makten nådde det abbasidiske kalifat sitt høydepunkt både politisk, økonomisk og kulturelt. I 796 flyttet Harun hele kalifatets administrasjon fra Bagdad til ar-Raqqah ved elven Eufrats strand.

Han opprettet gode forbindelser med Tangdynastiet i Kina, og dette banet vei for økt handel og kunnskapsutveksling.[5][6] Han var også en samtidig med Karl den store, som han utvekslet sendemenn og gaver med. Blant de gaver som Harun gav til Karl den store fremheves gjerne en vannklokke og den asiatiske elefanten Abul-Abbas.[7]

Den politiske stabilitet ble sikret under bamarkidiske vesirer, og handelsforbindelser med Kina (Haruns sendebud i Xian), India og Europa ble videreført. På samme måte som sin umayyadiske forgjenger kalif Umar II forordnet Harun i 807 at alle kristne og jøder skulle bære et særskilt gjenkjenningstegn på klærne. Jøder skulle bære et gult og kristne et blått belte.

Opprør og splittelse[rediger | rediger kilde]

Abbasidekalifatet var ved begynnelsen av Haruns regjeringstid relativt sentralstyrt, men en stor skattebyrde skapte sosiale spenninger . Dette bidro til begynnelsen på en splittelse av det veldige riket. Særrlig gjaldt dette de nordafrikanske vasallene, som oppnådde total uavhengighet. . Det muhallabidiske herskerdynastiet i Ifriqiya (Tunis) brøt sammen, og det nye aghlabidiske dynasti ble bare nominelt underordnet kalifen. Idrisidene i dagens Marokko brøt helt med det sunnimuslimske kalifatet og opprettet et uavhengig sjiamuslimsk dynasti i det vestlige Maghreb. Også i Egypt var det opprør pga. overbekatningen.

Krig med Bysants[rediger | rediger kilde]

I 802 ble Bysants´keiserinne Irene styrtet, og Nikeforos I ble ny keiser. Han sluttet umiddelbart å betale tributt til Harun. Dette førte til en ny krig mellom det abbasidiske kalifatet og Det bysantinske rike. Etter å innledningsvis ha beseiret araberne i flere slag, ble Anatolia invadert i 806 av en hær på over 130 000 mann under ledelse av Harun, og ble på ny herjet av muslimene. Nikeferos måtte i 807 slutte fred, og gjenopptok tributten til kalifatet.[8]

Død[rediger | rediger kilde]

Harun al-Rashid døde i år 809 i byen Tus i Khorasan under et felttog mot opprørere i Transoksania. Allerede i år 802 hadde han delt opp sitt rike mellom sine sønner Al-Amin og Al-Mamun. Denne beslutning kom til å lede til en tronfølgekrise som tok for av borgerkrig. Selv om Al-Mamun seiret over sin eldre bror i år 813, fortsatte borgerkrigen frem til år 827 og svekket kalifatet kraftig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Treadgold 1988, s. 68–69
  2. ^ Kennedy 1990, s. 220–222.
  3. ^ Brooks 1923, s. 125; Treadgold 1988, s. 78–79.
  4. ^ Audun Holme: Geometry: Our Cultural Heritage, s.150
  5. ^ Dennis Bloodworth, Ching Ping Bloodworth (2004). The Chinese Machiavelli: 3000 years of Chinese statecraft. Transaction Publishers. s. 214, 346. ISBN 0-7658-0568-5. 
  6. ^ Herbert Allen Giles (1926). Confucianism and its rivals. Forgotten Books. s. 139. ISBN 1-60680-248-8. 
  7. ^ Gene W. Heck When worlds collide: exploring the ideological and political foundations of the clash of civilizations Rowman & Littlefield, 2007 ISBN 0-7425-5856-8, s.172 Google Books Search
  8. ^ http://runeberg.org/nfbs/0550.html

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Clot, André (1988): Harun al Raschid. Kalif von Bagdad. München: Artemis, ISBN 3-7608-1918-4.
  • Gabrieli, F. (1926–28): «La successione di Harun al-Rashid e la guerra fra al-Amin e al-Ma"mun». i: Rivista degli studi orientali (RSO). Bind 11, ISSN 0392-4866, s. 341–397.
  • Jokisch, Benjamin (2007): Islamic Imperial Law. Harun-Al-Rashid's Codification Project. Berlin: Walter de Gruyter, ISBN 978-3-11-019048-9 (Studien zur Geschichte und Kultur des islamischen Orients NF 19).
  • Kennedy, Hugh (2004): The Prophet and the Age of the Caliphates. the Islamic Near East from the sixth to the eleventh Century. 2. opplag. Harlow: Pearson Longman, ISBN 0-582-40525-4 (A history of the Near East).
  • Kennedy, Hugh (2005): When Baghdad ruled the Muslim world. The rise and fall of Islam's greatest dynasty. Cambridge MA: Da Capo Press, ISBN 0-306-81435-8.
  • The Byzantine Revival, 780–842. Stanford, California: Stanford University Press. 1988. ISBN 0-8047-1462-2. 
  • The History of Al-Tabari, Volume XXIX: Al-Mansur and Al-Mahdi. Albany, New York: State University of New York Press. 1990. ISBN 0-7914-0142-1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]