Al-Mahdi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dirham med nevnet al-Mahdi, fra Kerman

al-Mahdi (arabisk: أبو عبد الله محمد بن عبد الله المنصور بن محمد بن علي المهدي بالله, Abū ʿAbd Allāh Muḥammad b. ʿAbd Allāh al-Manṣūr b. Muḥammad b. ʿAlī al-Mahdī bi-'llāh; født i 743/744 eller 745[1]; død 4. august 785) var abbasidenes tredje kalif (775–785).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Al-Mahdi ble født i landsbyen Hamimah. Moren var kalt Arwi, faren var al-Mansur. Da al-Mahdi var ti år gammel, ble faren den andre abbaside-kalif.[2] Under al-Mahdis unge år begynte kalif al-Mansur å tilrettelegge for at al-Mahdi fikk utviklet sine styringsevner og kunne bli ansett som skikket som leder. Han gav al-Mahdi i oppdrag å ha tilsyn med byggingen av en morske og et kongelig palass på Tigris' østre bredd, i det østlige Bagdad.[3]

Også som ung mann under farens regjering kunne al-Mahdi utmerke seg som hærfører ved erobringen av Tabaristan sør for Kaspihavet (756), fra 758/59 var han dessuten guvernør i Rayy.

Kalif[rediger | rediger kilde]

Som designert tronfølger overtok al-Mahdi i 775 herskapet etter sin far al-Mansur.

Under hans regjering fortsatte utbyggingen av riksforvaltningen. Farens politiske kurs ble videreført. Også al-Mahdi støttet seg for det meste til abbasidiske familiemedlemmer. Forskjellig fra sine to forgjengere synes al-Mahdi å ha lagt mer vekt på sitt embedes religiøse aspekter, noe som også tydeliggjøres ved hans selvvalgte herskernavn «al-Mahdi».

Bortsett fra Muqanna-opprøret i Khorasan (775/76–779) og kharijittenes vedvarende uroligheter i Ifriqiya/Maghreb og i Iran hersket ro i riket. Hans regjeringstid karakteriseres som preget av fred og velstand. Under prins Harun (ar-Rashid) begynte i 780 igjen felttog mot det bysantinske rike, som reaksjon på angrep fra den kant. I 782 trengte muslingske styrker videre inn på bysantinsk område og kunne fremtvinge bysantinske tributter.[4] Overfor alidene prøvde al-Mahdi å føre en forsoningslinje; i det minste oppnådde han at det ikke kom til noen større forstyrrelser derfra under hans tid.

I motsetning til a-Mansuts «beskjedne» hoff, holst al-Mahdi etter persiske forbilder (inspirert av sassanidene) et svært praktfullt hoff i Bagdad og fremmet kultur og vitenskap. Den lærde syriske kristne Theophilos av Edessa var astrolog ved hans hoff og ble støttet av al-Mahdi.

Mot slutten kom det til haremsintriger. Den berberisk haremsdame Haizuran fikk stor innflytelse, og hun ville sikre tronfølgen for sin sønn Harun. Men al-Mahdi bestemte imidlertid at hans sønn med konkubinen Khayzuran, Musa (al-Hādī) skulle etterfølge ham (785–786), men bestemte også at Hārūn ar-Rashīd skulle etterfølge etter dennet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kennedy, Hugh (1986): Al-Mahdi, Abū ʿAbd Allāh Muḥammad, i: The Encyclopaedia of Islam. New Edition. Bind 5, s. 1238f.
  • Kennedy, Hugh (2004): The Prophet and the Age of the Caliphates. The Islamic Near East from the sixth to the eleventh Century. 2. opplag. Pearson Longman, Harlow o.a. , ISBN 0-582-40525-4 (A history of the Near East).
  • al-Masudi (1989): The Meadows of Gold, The Abbasids. overs. Paul Lunde and Caroline Stone, Kegan Paul, London and New York.
  • Marozzi, Justin (2015):. Baghdad: City of Peace, City of Blood. Penguin Books.
  • Toyib, Biodun. Abbasid Caliphate (2011). School of Art and Social Sciences, National Open University of Nigeria.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kennedy (1986), s. 1238.
  2. ^ «The Abbasid Caliphs During the Lifetime of Imam Reza (A.S.)». Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 10. desember 2016. 
  3. ^ Marozzi, s. 21–2
  4. ^ Kennedy (1986), s. 1239.