Barmakidene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Barmakidene (persisk: برمکیان - Barmakīyān; arabisk: البرامكة - al-Barāmikah, froa sanskrit: pramukha प्रमुख «leder, sjefsadminidstrator, registrar»[1] var en innflytelserik persisk slekt fra Balkh. Barmak var tittelen til ypperstepresten ved det buddhistiske klosetret Nawbehar i Balkh (nå i Afghanistan, og verdigheten var arvelig. Andre mener at de egentlig begynte som zoroastrianere. Kort etter den islamske erobring av Øst-Iran gikk de over til islam.

Barmakidene innehadde viktige statlige embeder og de fremste forvaltningspostene og spilte en betydelig rolle under de første abbasidiske kalifene. I andre halvdel av 700-tallet ledet de rikets styre og befestet da administrativt abbasidenes velde i Bagdad.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Harold Bailey, 1943. "Iranica" BSOAS 11: p. 2. India - Department of Archaeology, and V. S. Mirashi (red.)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • André Clot: Harun al-Raschid, Kalif von Bagdad. Oversatt fra fransk av Sylvia Höfer. Artemis & Winkler, Düsseldorf 2001, ISBN 3-538-07125-X.