Harald Kidde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harald Kidde
Harald Henrik Sager Kidde
Harald Kidde
Fra Det Kongelige Bibliotek
Født14. aug. 1878[1][2]Rediger på Wikidata
Vejle
Død23. nov. 1918[1][2]Rediger på Wikidata (40 år)
København
BeskjeftigelseForfatter
EktefelleAstrid Ehrencron-Müller
FarChristen Kidde[3]
SøskenAage Kidde
NasjonalitetDansk
SpråkDansk[4]
DebutSindbilleder i 1900

Harald Henrik Sager Kidde (født 14. august 1878 i Vejle, død 23. november 1918 i København) var en dansk forfatter og bror av politikeren Aage Kidde. Han er best kjent for romanen Helten, som er en av de viktigste romanene i dansk litteratur.[trenger referanse] Kidde døde av spanskesyken i 1918, 40 år gammel. Det finnes et omfattende Kidde-arkiv i Vejle Byhistoriske Arkiv.

Foreldre og utdanning[rediger | rediger kilde]

Harald Kidde ble født som sønn av Chresten Henriksen Kidde (1818-1894) og Inger Dorothea Corneliussen (1848-1931).

Kidde ble uteksaminert fra Vejle Højere Almenskole i 1898, tok filosofikum i 1899, og begynte å studere teologi i København, men han kunne ikke komme til enighet med det, han så som kirkens unnskyldninger for selvmotsigelser i Bibelen og forlot universitetet[trenger referanse].

Debut[rediger | rediger kilde]

Snart hans navn dukket opp som en signatur av artikler og noveller i ulike magasiner, og han debuterte med en liten samling av lyrisk bilder og lignelser på sensommeren 1900. Edvard Brandes, redaktør av Politiken, kalt boken «en elegant debut».[trenger referanse] Den unge kritikeren og poeten Christian Rimestad beundret også boken og ble en nær venn av Harald Kidde, men langt fra alle kritikere forstått ham og kalte hans poesi «sykelig, feminin og pervers».[trenger referanse]

Romanen Aage og Else[rediger | rediger kilde]

To år senere kom første bind av romanen Aage og Else med tittelen Død. Den andre delen, med tittelen Liv kom i 1903. Handlingen er basert på Haralds egen opplevelse av mange dødsfall i hans barndom. Tre søsken, hans beste venn og hans far døde. Hovedpersonen Sun er Harald selv. Romanen er full av mange sterke minner og vakre naturbilder.[trenger referanse]

Selvransakelse og dikt[rediger | rediger kilde]

Kiddes blanding av selvransakelse og poesi fortsette gjennom alle kommende bøker.[trenger referanse] Med to års mellomrom kom fra denne tiden en rekke verker, som alle var stor og tung i humøret og behandlet store elementer som liv og død, evolusjon og kjærlighet.[trenger referanse] Det var ikke bøker som ble lest av den store almenhet, men det var bøker som ikke ble glemt av de som leste dem.[trenger referanse]

Filosofen og dikteren Villy Sørensen skriver i Digtere og Dæmoner om dem: «Linjene er viktige fragmenter av store tanker, dikt og bøker kan best ses som filosofiske avhandlinger, hvor de skjematiske vesener står som eksempler og typer fremfor enkeltpersoner».[trenger referanse]

Hans folk var ensom, sansende, følsom og smertefulle sjeler.[trenger referanse] Hans tanker var alt om livets grunnleggende problemer.[trenger referanse] Han hadde en mystisk og nesten ekstatisk følelse av liv og en rettferdighet-søkende idealisme, en sterk følelse av ansvar og medfølelse for alle dem som led.[trenger referanse]

Ekteskap med Astrid Ehrencron-Kidde[rediger | rediger kilde]

Kidde møtte sin fremtidige kone forfatteren Astrid Ehrencron-Müller (1871-1960) på en tur til Sveits i 1904. Hun debuterte med samlingen Eventyr i 1901 og ble senere forfatter av 60 bøker.

Romanen Helten[rediger | rediger kilde]

I 1912 kom Kiddes mest kjente bok, Helten, som har blitt oversatt til flere språk - blant dem tysk og fransk. Den danske forfatteren Tom Kristensen skrev om den: «Det er en mesterverk av tyvende århundres dansk litteratur. Det burde ha fått ham verdensomspennende berømmelse, men jordisk suksessen ble så lite gitt til ham, som det ble tildelt helten sin, skolelærer Clemens Bek».[trenger referanse]

Romanen Jærnet[rediger | rediger kilde]

Etter Helten hørte den litterære verden ikke noe fra Kidde på seks år. Han satt i en liten hytte i skogen i Värmland og skrev på et gigantisk verk i fire bind om industrialismen og betingelsene for moderne liv: Jærnet, Guldet, Ilden og Ordet. Han døde noen dager etter at den første boken i serien ble utgitt.

Kidde er gravlagt på Bispebjerg kirkegård i København.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Sindbilleder, 1900.
  • Mennesker, 1901.
  • Tilskueren 1901, Harald Kidde, Menneskenes Søn.
  • Aage og Else, bd. 1 Døden, 1902.
  • Aage og Else, bd. 2 Livet, 1902.
  • Luftslotte, 1904.
  • Tilskueren 1904, Harald Kidde, Smertens Vej.
  • Tilskueren 1905, Harald Kidde, Drømmerier.
  • De Blinde, 1906.
  • Loven, 1908.
  • Den Anden, 1909.
  • De Salige, 1910.
  • Helten, 1912. (no. utg. 1957)
  • Mødet Nytårsnat, en krønike fra Anholt, 1917.
  • Jærnet, Roman om Järnbärerland, 1918.

Utgitt etter hans død[rediger | rediger kilde]

  • Vandringer, 1920.
  • Dinkelsbühl, 1931.
  • Under de Blomstrende Frugttræer, 1942.
  • Parabler, 1948.
  • Krageskrigene, 1953.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118722182, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kidde-harald[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.vejlewiki.dk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb127822846; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 127822846.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Astrid Ehrencrone-Kidde: Hvem kalder?, 1960.
  • Jens Marinus Jensen: Harald Kidde, artikler og breve.
  • Jens Marinus Jensen: Harald Kidde, bidrag til en biografi.
  • Niels Jeppesen: Harald Kidde og hans digtning.
  • Iver Kjær et al:. Danske studier, 1992.
  • Niels Kofoed: Den nostalgiske dimension. En værkgennemgang af Harald Kiddes roman 'Helten'.
  • Laurits Nielsen: Katalog i danske og norske digteres originalmanuskripter i Det Kongelige Bibliotek.
  • Villy Sørensen: Digtere og Dæmoner. Fortolkninger og vurderinger.
  • Otto Asmus Thomsen: Harald Kidde, Den vidt berejste hjemmeføding.
  • Cai M. Woel: Harald Kidde - biografisk Fortegnelse.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]