Harald Juell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Harald Juell
Harald Juell.jpg
Født17. mars 1894
Død17. mai 1980 (86 år)
Yrke Diplomat
NasjonalitetNorge
Utmerkelser Ridder av Leopold IIs orden

Harald Juell (født 17. mars 1894 i Arendal,[1] død 17. mai 1980 i Oslo[2]) var en norsk diplomat, forretningsmann og forfatter.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Juell var elev ved Oslo Handelsgymnas 1910–12.[1] Han tok studenteksamen ved Sorbonne i 1916, deretter i Norge i 1917. Han studerte også ved École des Hautes Études Commerciales og ved Faculté de Droit i Paris.[1] Juell ble i 1919 translatør i fransk. I 1919 ble han det samme i engelsk.[1]

Første verdenskrig og mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Fra 1914 til 1916 var Juell sekretær ved det norske konsulatet i Alger.[1] I 1921 arbeidet han en kort tid ved Opplysningskontoret for næringsveiene før han i 1922 gikk inn i utenrikstjenesten. Juell var ansatt i Utenriksdepartementet til 1929, da han tok permisjon for å være administrerende direktør for franske gruveselskaper i Etiopia.[1] I årene 1929 til 1932 arbeidet Juell i Addis Abeba. Han utga også en bok om sin tid i Etiopia. I 1932 gikk han tilbake til utenrikstjenesten og ble sekretær for den norske delegasjonen som forhandlet handelstraktat med Storbritannia.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Fra 1938 til 1941 var han legasjonssekretær ved Norges ambassade i London.[1][3] I 1941 var han også medlem av kringkastingens programråd i London. I 1941 ble han stasjonert i Canada, der han tjenestegjorde som konsul i Halifax som var en viktig konvoyhavn under den 2. verdenskrig. I krigsårene var Juell sentral i norsk skipsfartsinteresser i Canada.[1] Han arbeidet også for sjøfolkenes interesser og var bl.a. med i styret for Sjøfolkenes hvilehjem i Chester og sosialkomitéen i Halifax. Han var også offentlig forsvarer ved den norske krigsretten i Canada. Juell var konsul i Halifax til 1946.[1] Han utga senere en bok om krigsseilerne og konvoifarten under den andre verdenskrig.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

I 1946 ble Juell, som oberstløytnant, legasjonsråd og stedfortredende sjef for den norske militærmisjonen i Berlin. I 1947 ble han utnevnt til chargé d'affaires i Athen, en post han hadde til 1950. Samme år ble han generalkonsul i Antwerpen i Belgia. I 1958 ble Juell utsendt som sendemann til HavannaCuba. I 1961 ble han ambassadør samme sted, en post han hadde til 1964. Fra 1958 til 1964 var han også minister til Den dominikanske republikk og Haiti.[1]

Ordenstildelinger[rediger | rediger kilde]

Juell mottok en rekke ordener i sitt virke.[1] I 1946 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for embetsfortjeneste.[4] I 1973 ble han kommandør med stjerne. Juell var også kommandør med stjerne av den greske Føniksordenen, kommandør av den belgiske Leopold IIs orden og kommandør av Etiopias stjerneorden.

Arkiv[rediger | rediger kilde]

Juell testamenterte sitt arkiv til Aust-Agder-Arkivet. Arkivet omfatter dokumentasjon direkte knyttet til Juells virksomheter. I tillegg finnes det en endel brev- og regnskapssaker etter hans foreldre, og noen dokumenter fra Juells samlervirksomhet. En god del av materialet består også av manuskripter og forarbeider til Juells litterære produksjon, samt en mengde fotografier og avisutklipp.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • En havn på østkysten: Krigsseilere, konvoier, krigsforlis, Oslo: Aschehoug, 1968.
  • Etiopia: Tre år i keiser Haile Selassis rike, Oslo: Gyldendal, 1935.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k Bjørn Steenstrup: Hvem er hvem? 1979, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1979, s. 328.
  2. ^ Hvem er hvem? 1984, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1984, s. 622.
  3. ^ Kongens julehilsen 1940, Avtrykk.no, 21.12.2016
  4. ^ «St. Olav», VG, 16. august 1946, s. 2.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]