Hans Hansen Pillarviken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Hansen Pillarviken
Født15. mars 1798
Død22. april 1863 (65 år)
Nasjonalitet Norge

Hans Hansen Pillarviken (født 15. mars 1798 i Lalm i Vågå, død 22. april 1863 i Sel) var en norsk skoleholder og folkeminnesamler. Som lærer fikk han i stand en fast skole i Sel. Arbeidet kostet mye strev og medførte mye motgang, og i en periode opplevde Hansen sviktende psykisk helse.

Informant for P. Chr. Asbjørnsen[rediger | rediger kilde]

Nord-Sel kirke. Foto: Anders Einar Hilden, 2008.

I 1842 kom han i forbindelse med Peter Christen Asbjørnsen under dennes innsamlingsferd i Gudbrandsdalen. Asbjørnsen skrev opp et stort antall sagn og eventyr etter skoleholderen, som også fortsatte å sende ham eventyr i flere år etterpå. Mange av de mest kjente eventyrtypene fikk Asbjørnsen fortalt av Pillarviken, som «Veslefrikk med fela», «Mestertyven», «Gutten som ville bli handelskar», «Gutten som tjente tre år uten lønn», «Askeladden og de gode hjelperne», «Gullfuglen» og «Goddag mann – økseskaft», men eventyrfortelleren hadde det med å smelte sammen flere varianter etter ulike informanter fra vidt forskjellige strøk av landet.

Samarbeidet med Asbjørnsen tok en brå slutt da stykket «En Søndagskveld til Sæters» ble publisert i Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn II (1848). Asbjørnsen ga her et ondsinnet portrett av «Skolemesteren» og beskrev ham under pseudonymet Halstén Røen, – en uvitende og innbilsk figur som uttrykte seg i et kunstig språk – «... en paa Stylter gaaende komisk Efterligning af et forældet Bogsprog, hvori der af og til uforvarende plumpede grove Stumper ud fra den djærve gudbrandsdalske Dialekt».

Det var ikke vanskelig å gjenkjenne visse personlige trekk av Pillarviken i denne skissen. Selv fortalte han dessuten at han måtte tåle mye baksnakkelser etter at han som førtiåring, den 21. august 1842, giftet seg opp igjen med den 28 år gamle Ragnhild Olsdatter Syverstuen (døpt 7. mars 1814).[1] Han hadde en datter med sin avdøde, første kone.

Renommé[rediger | rediger kilde]

Senere har flere av elevene hans gitt et ganske annet, positivt bilde av ham. Hans yndlingselev, Engebret Hougen, omtaler ham som en «ualmindelig fremragende Ungdomslærer». Og Paul Botten-Hansen skrev en meget sympatisk nekrolog over skoleholderen i Illustreret Nyhedsblad 28. juni 1863. Pillarviken ble også en gang hyllet blant hollenderkretsen, som var ledet av Paul Botten-Hansen. Historieprofessor Ludvig Daae forteller i brev til Engebret Hougen datert «28. Nov. 1879» at han selv hadde vært «en af Gjesterne i det lille Gilde, som P.B.H. holdt for sin Lærer. Foruden mig var – husker jeg – nuv. Rigsarkivar Birkeland, samt Henrik Ibsen tilstede. Ved Afskeden bad han os alle at skrive vore Navn til Anmeldelse i hans Lommebog.»[2]

I sin selvbiografi har Pillarviken opplyst at han i ungdommen «lod sig leie til at digte Kjærlighedsviser for skuffede Piger», og at han måtte møte på prestens kontor og svare for virksomheten. Han diktet og utga også en samling egne sanger og dikt.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • En eenfoldig Sjæls sjungende Andagt i nogle gudelige Sange til Sjælens Glæde og Forlystelse i Gud. Lillehammer 1843.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Engebret Hougen: Hans Hansen Pillarviken. I: Tønsbergeren Nr. 27 1869.
  2. ^ NBO Ubeh. 239 Haakon Hougen Engebret Hougen Eske 6. 2009:40.

Kilder[rediger | rediger kilde]