Hans Bovim
| Hans Bovim Hans Emil Bovim | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. mai 1915 | ||
| Død | 4. apr. 2010 (94 år) | ||
| Beskjeftigelse | Rektor |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull |
||
Hans Emil Bovim (født 31. mai 1915, død 4. april 2010) var rektor ved Kristelig Gymnasium 1955-1985, forkjemper for friskoler og motstandsmann under andre verdenskrig.[1]
Under andre verdenskrig var han aktivt med i motstandsbevegelsen mot den tyske okkupasjonen av Norge, og var fange og på Grini (etter arrestasjon i juni 1942) og i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland.
Han var lærersønn, tok artium ved Akers gymnasium i 1933, og studerte matematikk og fysikk ved Universitetet i Oslo 1933–40.[2] I 1938 ble han knyttet til Kristelig Gymnasium som timelærer; 1955 til 1985 var han skolens rektor.[2][3] Våren 1970 vedtok Stortinget den første privatskoleloven som sikrer godkjente privatskoler offentlig støtte. Bovim «hadde i skrift og tale kjempet for denne loven. Han formulerte klart og tydelig prinsippet om foreldreretten, som han mente var en av grunnpilarene i et levende demokrati».[2]
Bovim hadde verv i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag og Den norske santalmisjon og var en av grunnleggerne av Norsk Lærerakademi.[2]
1. juli 1985 mottok Bovim Kongens Fortjenstmedalje i gull.[4]
Familie[rediger | rediger kilde]
Han giftet seg med misjonærdatteren Gunhild Ofstad (1916–2015) i juni 1945.[5] Paret fikk fire barn: Else, Jon, Ragnar og Marit.
Han var onkel av professor og NTNU-rektor Gunnar Bovim.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Foreldrerett og friskolekamp: festskrift til rektor Hans Bovim på 70-årsdagen 31. mai 1985. Oslo: Lunde. 1985. ISBN 8252036856.
- ^ a b c d Tjostolv Bergets nekrolog over Bovim i Vårt Land 12. april 2010
- ^ Seierstad, Ivar (1923-1999) (1988). Kristelig gymnasium 1913-1988: en plogspiss for friskolesaken i Norge. [Oslo]: Kristelig gymnasium.
- ^ Tildelinger av ordener og medaljer, 1. desember 2020
- ^ Nekrolog for Gunhild Bovim i Aftenposten og Vårt Land 31. mars 2015 av Ingeborg Bryn