Hans Bærewahr-Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Bærewahr-Hansen
Født25. august 1920
Død30. juli 1943 (22 år)
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigskorset


Hans Thorvald Bærewahr-Hansen (født 25. august 1920, død 30. juli 1943Ulven leir) var en norsk kvartermester, som deltok i kampene under andre verdenskrig. Han ble tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse, for sin innsats.

I etterkant av Telavåg-tragedien i april 1942 var flere av radiosenderne på Vestlandet, og gruppene som opererte dem, i en farefull situasjon. Kvartermester Bærewahr-Hansen deltok i en redningsekspedisjon med Catalina-flyet «Vingtor», for å evakuere tre menn, en kvinne og et barn, som var i fare på grunn av operasjonen av en hemmelig radiosender.[1] Toktet gikk til Staveneset i Sunnfjord for å hente ut agentene Ole Hoff Snefjellå og Eivind Viken.[2] Operasjonen var ledet av kaptein Finn Lambrechts. Hele besetning på ni mann, åtte nordmenn og den britiske løytnant John M. Turner, som deltok som kjentmann, ble i statsråd 19. juni 1942 hedret med Krigskorset.[3] Dette var de første tildelinger av Krigskorset til norske militære. Bærewahr-Hansen og de øvrige norske medlemmer av besetningen fikk sine utmerkelser overrakt av kong Haakon i London 3. juni 1942.[4] Han ble sammen fem nordmenn og en brite henrettet av tyskerne 30. juli 1943, etter at MTB 345 hadde blitt tatt av tyske soldater.[5]

Vingtor

For innsatsen under krigen ble han også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.[6]

Bærewahr-Hansen mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Usynlige soldater, Oslo: Aschehoug, 1990, s. 134–136.
  2. ^ Dag Christensen: Hemmelig agent i Norge, Oslo: Hjemmets bokforlag, 1987, s. 79–80.
  3. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 54.
  4. ^ Asbjørn Barlaup: «På vingene for Norge», Verdens Gang, 8. februar 1947, s. 11.
  5. ^ Udåden 30. juli 1943.
  6. ^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Dreyer 1995, s. 201.