Halvor Haagensen Blinderen
| Halvor Haagensen Blinderen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. juni 1733[1] | ||
| Død | 29. juni 1804[1] (71 år) | ||
| Beskjeftigelse | Bonde | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Halvor Haagensen Blinderen[2] (født 15. juni 1733 på Nedre Blindern gård i Aker, død 29. juni 1804 samme sted) var en bonde og pionér innen norsk landbruk.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn, hjemsted
[rediger | rediger kilde]Halvor Blinderens far var bonde Haagen Halvorsen Blinderen (1692–1746) og moren var Anne Hansdatter Disen (1695–1767). Han ble født på Nedre Blindern gård, der han også døde, 71 år gammel. Han arvet halvparten av gården etter farens død i 1746, og i 1759 overdrog moren ham resten. Bortsett fra halve gården arvet Halvor Blinderen beskjedne midler fra sin far, men da moren døde, var det på skiftet i 1768 i underkant av 1000 riksdaler til fordeling på arvingene. Halvor eide etter hvert også annen jordeiendom i Aker.[2]
Jordbrukspionér
[rediger | rediger kilde]Halvor Blinderens ettermæle er først og fremst knyttet til hans virke som pionér innen norsk landbruk; både angående nye driftsmåter og dyrking av nye planter: Birøkt, dyrking av aprikoser, poding av morelltrær. Men det var innsatsen han gjorde for at poteter ble tatt i bruk og kjent som fikk stor oppmerksomhet og betydning allerede i samtiden.[3] Askerpresten Jacob Neumann hevdet at Halvor Blinderen var den første mann som begynte å dyrke poteter i Norge, men den påstanden finnes det ikke belegg for, tvert i mot.[4] Han kom i alle fall tidlig i gang med potetproduksjon og salg i større mengder.
Han fikk etter hvert en betydelig sosial posisjon og ble landskjent for sine «bondegjerninger».[5] Han fikk premie som jordbruker av Akershus patriotiske Selskab. Professor Edvard Bull d.e. har karakterisert ham som den mest ansette bonde som noensinne har levd i Aker.[3]
Halvors eneste barn, datteren Anne, giftet seg 1781 til rikdom ved sitt ekteskap med den velstående Halvor Torgersen Lysaker, senere kalt Sollerud, og fikk fire barn med ham. På skiftet etter Halvor Sollerud i 1787 var hans brutto formue over 18 000 riksdaler, netto mer enn 12 000. Anne Halvorsdatter giftet seg deretter med fullmektig Arne Arnesen på Bærums Verk, og dermed kom han til å disponere arven etter Halvor Blinderen. Arne og Anne fikk mange barn, og flere av dem kom til å markere seg sterkt i det offentlige liv i Aker.
Det ble 1804 reist et minnesmerke over Halvor Blinderen for hans dyktighet som jordbruker, og der står det bl.a.: «Han var hvad Han vilde, og stedse vilde Han det Gode.»[6] Denne marmorstøtten, som står på andre siden av Blindernveien, øst for Halvor Blinderens plass på Blindern, er en sjelden heder for en bonde, og vitner om en tid da man ønsket å oppvurdere jordbrukets betydning i samfunnet. Han fikk kongens dispensasjon til å bli begravet på egen grunn.[6] I 1856 ble Nedre Blindern prestegård for Vestre Aker. I dag er gården prestegård under Oslo bispedømme.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Halvor_Blinderen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon
- ^ a b Blindern[død lenke]
- ^ «Tromøypoteten». Arkivert fra originalen 10. mars 2012. Besøkt 28. februar 2012.
- ^ Byarkivet
- ^ a b H.B.s gravstøtte
- ^ Vestre Aker prestebolig[død lenke]