Halfdan Sundt
| Halfdan Sundt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. aug. 1873 | ||
| Død | 18. jan. 1951 (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Søsken | Vigleik Trygve Sundt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Halfdan Sundt (1873–1951) var en norsk lege som blant annet var president i Den norske legeforening.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Halfdan Sundt var sønn av Peter Ingvart Sundt (1841–1917) og Anna Christiane Salvesen (1844–1906). Faren var konsul i Farsund og av Sundt (slekt). Hans trillingbrødre var juristene Vigleik Trygve Sundt (1873–1948) og Bjarne Sundt (1873–1906).
Han var opprinnelig fra Farsund der han etter middelskole gikk i snekkerlære sammen med trillingbrødrene Vigleik Trygve Sundt (1873–1948) og Bjarne Sundt (1873–1906),[1] som fulgte med ham til Kristiania katedralskole der alle tre tok examen artium 1892 med haud illaud, men hvorefter de gikk videre og fikk en examen philosophicum i 1893 med laud.
Søsteren Ingrid Sundt (1879–1939) ble gift med arkitekten Christian von Munthe af Morgenstierne (1880–1967) av slekten Munthe af Morgenstierne.
Sundt giftet seg i 1903 med lærerinnen Rebekka Heitmann (1876–1966) fra Bergen.[2]
Karriere
[rediger | rediger kilde]Mens brødrene ble jurister, ble Halfdan lege (cand.med.) i 1900 og ble amanuensis hos en distriktslege i Ytre Romsdal, før han i 1902 returnerte til Kristiania og ble kandidat ved byens kommunale sykehus, etterfulgt av et år som lege i Gol og Hemsedal og engasjement som jernbanelege hos Norges Statsbaner på Bergensbanen. Etter å også ha vært ved sykehus i Kristiania og Bergen, reiste han i 1908 til Vadsø for å være ved Finnmarks sykehus.
Fra 1911 til 1943 arbeidet han som sjefskirurg ved Kysthospitalet i Stavern der han etterfulgte dr. Sinding-Larsen,[3] og fra 1920 var lege ved byens forsorgsvesen og ved Det nasjonale gamlehjem for sjøfolk i Stavern.[4] Han satt i Stavern bystyre fra 1914 til 1922.
I 1920 tok han den medisinske doktorgrad (dr.med.) på en avhandling om hoftesykdommen Calvé-Legg-Perthes sykdom som rammer barn.
Fra 1930 var han lege ved Trudvang hjem for tuberkulosetruede barn utenfor Larvik.
Sundt var formann i Den norske legeforening fra 1933 til 1934 og fra 1937 til 1945 ledet han Nationalforeningen mot tuberkulose.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]I 1938 ble han innvalgt som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og i 1946 mottok han St. Olavs Orden og fikk en statue oppført i sykehusets park.[3]
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- H. Sundt (1920). Undersøkelser over Malum Coxae Calvé-Legg-Perthes. [Doktorgradsavhanding til dr.med. ved Det Kongelige Frederiks Universitet]
- Nils Hals og H. Sundt (1926). Et kystvern: gammelt fra Stavern og Fredriksvern. Oslo: Norli.
- Sundt, Halfdan (1935). De ikke spesifike kneleddsaffeksjoner: innledningsforedrag ved Nordisk kirurgisk forenings og Nordisk ortopedisk forenings møte i Kjøbenhavn 1935. [S.l.]: [s.n.]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ S. H. Finne-Grønn (1916). Den vestlandske slegt Sundt: genealogisk-personalhistoriske meddelelser. Christiania: Malling.
- ^ Rebekka Heitmann hos Geni.com.
- ^ a b H. Støren, Halfdan Sundt in memoriam i Acta Orthopaedica Scandinavica 02/1951; 21(1-4)
- ^ Studentene fra 1892: biografiske oplysninger samlet til 50-års jubileet 1942. Oslo. 1942.