Ansar al-Islam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Landsbyen Biyara der Ansar al-Islam holdt til 2001–2003

Ansar al-Islam (kurdiskئه‌نسه‌ر ئه‌ل إسلام), «islams støtter») er en kurdisk-islamistisk militær og politisk organisasjon med utspring i Nord-Irak (Sørkurdistan). Organisasjonen tilhører den sunnimuslimske tendensen jihad salafi, og arbeider for innføring av et nytt kalifat som skal forene alle muslimer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ansar al-Islam ble opprettet i desember 2001 ved at en del mindre islamistiske grupper i det kurdiske selvstyreområdet i Nord-Irak slo seg sammen. Blant disse gruppene var det mange utbrytere fra Islamic Movement of Kurdistan (IMK). Utløsende årsak var en avtale inngått mellom IMK og det dominerende partiet i området, PUK, om å overlate den militære kontrollen i et område behersket av IMK til PUK, mens IMK fortsatt skulle ha administrativ kontroll. Ansar al-islam anså denne avtalen som et svik mot kampen for å innføre islamistisk styre.

Dokumenter funnet i Afghanistan tyder på at opprettelsen av Ansar al-Islam inngikk i al-Qaidas langsiktige planer for ekspansjon. Organisasjonens milits var ved grunnleggelsen på 200 – 300 personer, hvorav mange med militær erfaring fra Afghanistan. Ikke alle disse var kurdere. Militsen befestet en del av det området IMK skulle overlate til PUKs styrker, og kom raskt i kamp med PUK. PUKs styrker var overlegne, men fordi Ansar al-Islams område langs grensa til Iran ble forsvart av iransk artilleri bevarte islamistene kontrollen fram til krigen i 2003.

I landsbyene de behersket innførte Ansars ledere en streng sharia-praksis i strid med lokale tradisjoner. Sufimystikeres gravmæler ble ødelagt, og tilhengere av den religiøse sekten Kakkai (al Haqqah) ble forfulgt. Musikkinstrumenter ble ødelagt, sang og dans forbudt. Bilder av kvinner ble fjernet fra alle produkter på markedene.

Gruppens leder ved grunnleggelsen var Najmuddin Feraj Ahmed, kjent som Mulla Krekar. Siden 1991 har han vært bosatt i Norge og det var altså fra Norge han i noen år ledet en militær og politisk organisasjon i Nord-Irak.

PUK hevder at Ansar al-Islam i 2001 massakrerte 53 fangede PUK-soldater. Gruppen sto også bak flere attentater mot ledende medlemmer av PUK og skal i 2002 ha sendt en selvmordsbomber inn i et av PUKs kontorer. Selvmordsbomberen, Didar Mohammed, ble avslørt og hans vitnemål sto sentralt i de norske prosessene mot Mulla Krekar. Ansar al-Islam antas også å ha organisert en rekke terroraksjoner rettet mot de kurdiske myndighetene i februar og mars 2003.

Amerikanske myndigheter beskyldte Ansar al-Islam for å være bindeledd mellom Al-Qaida og Saddam Husseins regime, til tross for gruppens skarpe fordømmelse av de sekulære makthaverne i Bagdad. Lederen for Al-Qaeda i Irak, Abu Musab al-Zarqawi later til å ha kommet fra Afghanistan til Irak ved Ansar al-Islams hjelp.

Under den amerikanske invasjonen i 2003 ble Ansar al-Islams milits fordrevet fra sine baser, uten at iransk artilleri grep inn. Det blir antatt at de fleste militsmedlemmene unnslapp via Iran, og sluttet seg til Zarqawis Al-Qaeda celler eller den nye organisasjonen Ansar Al-Sunnah, som i februar 2004 drepte 109 mennesker og skadet over 200 i samtidige angrep på de dominerende kurdiske partiene KDP og PUK i den sørkurdiske hovedstaden Arbil. I en erklæring fra Ansar al-Sunnah heter det at aksjonen fant sted «til støtte for våre brødre i Ansar al-Islam».

Mange tidligere medlemmer av Ansar al-Islam antas idag å være aktive i den sunnittiske væpnede organisasjonen Jaish Ansar al-Sunnah.[trenger referanse] Ansar al-Islam driver en omfattende virksomhet i Europa for å rekruttere personell og samle økonomisk støtte til Al-Qaeda og Ansar al-Sunnah, og har dessuten fortsatt aktive celler i den kurdiske regionen. I september 2006 ble 11 medlemmer av Ansar al-Islam, som var dømt for terrorhandlinger, avlivet ved henging i Arbil.

I desember 2007 anerkjente Ansar al-Sunnah å være en videreføring av Ansar al-Islam og gikk tilbake til det opprinnelige navnet.[1]

Organisasjonen påtok seg ansvaret for et terrorangrep i den vestlige delen av Egypt 21. oktober 2017. Ifølge landets myndigheter ble seksten polititjenestemenn drept under angrepet, mens andre kilder operer med et antall så høyt som minst 52 mennesker.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. oktober 2009. Besøkt 8. august 2012. 
  2. ^ Redaksjonen (16. november 2017). «Egypt says captured fighter involved in deadly desert attack is Libyan» (engelsk). Reuters. Besøkt 16. november 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]