Haakon Kristian Haraldsen
| Haakon Kristian Haraldsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. apr. 1904[1] | ||
| Død | 22. aug. 2001[1] (97 år) | ||
| Beskjeftigelse | Professor, kjemiker | ||
| Barn | Berit Bettum | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Haakon Kristian Haraldsen (født 24. april 1904 utenfor Sundsvall, død 22. august 2001 i Asker) var en norsk kjemiker.[2] Gift med Hilda Lucia Nickel (født 27. Juli 1907 i Ostrow i Posen, død 19. April 1996 i Oslo). De hadde to døtre og en sønn.
Etter examen artium 1922, pedagogisk seminar 1926, studerte han ved mineralogisk institutt, Det Kongelige Frederiks Universitet og fikk sin cand.real. 1930 under Victor Goldschmidt. Han mottok dr.philos. fra universitetet i Göttingen 1932, og studerte videre under Wilhelm Klemm ved den tekniske høyskole i Danzig. Fra 1936 var han dosent ved kjemisk institutt (UiO), fra 1947 professor i uorganisk kjemi etter Ellen Gleditsch. Han forsket på faststoffer, i førsten på forbindelser med arsen, antimon og svovel, en faststoffsyntese-teknikk sikret korrekt mengdeforhold ved innveiing, slik at man kunne kaste overbord de kostbare og upresise kvantitative etterundersøkelser.[3]
Verv og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Realistforbundet, formann 1926-27
- Det Norske Videnskaps-Akademi innvalgt 1946
- Polyteknisk forening, formann 1962-64
- dekanus ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1959-63
- byggekomitéen for Kjemibygningen 1968, formann
- Kgl. Danske Videnskabers Selskab, innvalgt 1972
- Norsk Kjemisk Selskap generalsekretær 1948-57, æresmedlem 1973
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Haakon Haraldsen og Ragnar Melbye (1941). Lærebok i kjemi for realskolen. Tanum.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Haakon Haraldsen, Store norske leksikon-ID Haakon_Haraldsen[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Haakon Kristian Haraldsen» i Store norske leksikon
- ^ Fredrik Grønvold (31.8.2001). «Haakon Haraldsen, nekrolog». Aftenposten.