Hopp til innhold

Håkon VI Magnusson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Håkon 6. Magnusson»)
Håkon VI
Konge av Norge og Sverige
Fødtaugust 1340[1]Rediger på Wikidata
Sverige
Død11. sep. 1380[1]Rediger på Wikidata
Oslo
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleMargrete I (1363–)[2]
FarMagnus VII
MorBlanka av Namur
SøskenErik Magnusson av Sverige
BarnOlav Håkonsson
NasjonalitetNorge
GravlagtMariakirken i Oslo
Annet navnHåkon Magnusson
Regjeringstid13551380
Våpenskjold
Håkon VI Magnussons våpenskjold

Håkon VI Magnusson (norrønt: Hákon Magnússun) (født 1340, død 1380) var konge av Norge i perioden 13551380, av Sverige 13621364, og er regnet som den siste kongen av det gammelnorske kongedømmet.

Håkon var sønn av den norsk-svenske kongen Magnus VII og vokste opp i Norge. Han ble hyllet som norsk konge i 134344, mens Magnus' eldste sønn, Erik, skulle arve Sverige når Magnus døde. Håkon tiltrådte som myndig konge i 1355, men Magnus beholdt deler av Norge under sitt styre, blant landet på begge sider av Oslofjorden. I Sverige gjorde Erik opprør mot Magnus i 1356 og landet ble delt mellom far og sønn i 1357. Erik døde allerede i 1359, og i 1362 ble Håkon også valgt til svensk konge.

Etter en kort strid valgte Magnus og Håkon å regjere Sverige sammen slik de alt gjorde i Norge. I 1364 ble imidlertid begge avsatt som svenske konger til fordel for Magnus' fetter Albrekt av Mecklenburg. Deler av Vest-Sverige og en betydelig andel av det svenske aristokratiet holdt imidlertid fast på Magnus og Håkon og de to ga aldri opp kravet på hele Sverige. Forholdet mellom Norge og Sverige var i hele resten av Håkons regjeringstid preget av krig og konflikter. I 1371 ledet Håkon et stort felttog fra Norge og helt fram til Stockholm der han oppnådde å få satt Magnus fri etter seks års fangenskap.

Håkon VI Magnusson var gift med Margrete, datter av Valdemar Atterdag. Deres eneste barn, kong Olav IV av Norge eller kong Olav II av Damark, ble valgt til dansk konge i 1376 og arvet Norge etter faren i 1380. Olav døde som 17-åring. Olav IVs kortvarige regjering, og hans død, innledet 434 år med dansk-norsk union.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b genealogy.euweb.cz[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage person ID p11290.htm#i112898, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
Forgjenger  Konge av Norge
13551380
Etterfølger

Stamtavle

[rediger | rediger kilde]
Håkon VI Magnusson – stamtavle i tre generasjoner
Håkon VI Magnusson Far:
Magnus VII Eiriksson
Farfar:
Erik Magnusson av Södermanland
Farfars far:
Magnus Ladelås
Farfars mor:
Hedvig av Holstein
Farmor:
Ingebjørg Håkonsdatter
Farmors far:
Håkon V Magnusson
Farmors mor:
Eufemia av Arnstein
Mor:
Blanka av Namur
Morfar:
Jean av Namur
Morfars far:
Guillaume III av Dampierre
Morfars mor:
Isabel av Luxembourg
Mormor:
Marie av Artoi
Mormors far:
Filip I av Artois
Mormors mor:
Blanka av Bretagne