Géza Szőcs
| Géza Szőcs | |||
|---|---|---|---|
_-_Transylvanian_Hungarian_politician.jpg){kind=spacer} | |||
| Født | 21. aug. 1953[1][2] Târgu Mureș | ||
| Død | 5. nov. 2020[3] (67 år) Budapest | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, journalist, politiker, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Babeș-Bolyai-universitetet (–1978) | ||
| Far | István Szőcs | ||
| Mor | Ráchel Szőcs | ||
| Barn | Petra Szőcs | ||
| Parti | Ungarsk demokratisk enhet i Romania | ||
| Nasjonalitet | Ungarn Romania | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Laureate of the Hungarian Republic (2013)
Robert Graves Prize (1986) Kossuthprisen (2015) Romanian Writers' Union Awards (2008) Prize of the Society of Writers (2004) Attila József-prisen (1993) Gábor Bethlen Award (1993) Déry Tibor-díj (1992) | ||
Géza Szőcs (født 21. august 1953 i Târgu Mureș (Marosvásárhely) i Transsylvania i Romania, død 5. november 2020 i Budapest[4]) var en ungarsk-rumensk dikter, journalist og politiker. Han var Ungarns kulturminister i perioden 2010-2012 og den ungarske regjerings kommisjonær for kulturspørsmål siden 2012.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Géza Szőcs var sønn av István Szőcs (1928–2020), en etniek ungarsk forfatter og oversetter i Romania. Hans mor var oversetteren Ráchel Márton (født 1928).
Karriere[rediger | rediger kilde]
Szőcs debuterte i 1975 med en diktsamling. Han utdannet seg ved Babeș-Bolyai-universitetet i Cluj og tok eksamen derfra i 1979. Etter forslag fra András Sütő mottok han st studiestipend for semesteret 1979-80 ved Universitetet i Wien.
I årene 1979 til 1982 arbeidet han for den ungarske avisen Igazság i Cluj. Szőcs redigerte den ungarskspråklige samizdat Ellenpontok, og det førte til at han ble forhørt og mishandlet av Securitate, Ceaușescu-regimets hemmelige politi. Han arbeidet han ved vitenskapelige litteraturseminar ved Babes-Bolyai-universitetet.
Så gikk han i 1986 politisk eksil i Sveits, og der virket han som journalist i Genève. I 1989 ble han lokalsjef for Radio Free Europe i Budapest, og ble i den stillingen til 1990.[5]
I 1989 ble han medarbeider ved tidsskriftet Magyar Napló, utgitt av det ungarske forfatterforbund.
I begynnelsen av 1990-tallet satt han i Romanias senat for partiet Ungarsk demokratisk enhet i Romania.[5]
Etter å ha vendt tilbake til Ungarn og gjort karriere innen media ble han i 2010 utnevnt av Viktor Orbán til statssekretær ansvarlig for kultur ved Departementet for nasjonale ressurser, og sådeles del av regjeringskabinettet. I denne egenskap var han den 2. april 2011 med på gjen-avdukingen av det monumentale Matthias Corvinus-monumentet i Cluj, etter at dette monumentet fra 1902 til minne om Matthias Corvinus var blitt restaurert med midler fra både den rumenske og den ungarske regjering.
I juni 2012 ble han den ungarske regjerings kommisjonær for kulturspørsmål. Han ble også ordførende for den ungarske PEN-klubben. I dens regi innstiftet han i 2012 Janus Pannonius-prisen, en internasjonal poesipris på 50 000 euro.[6]
I 2012 var han innblandet i overføringen av forfatteren József Nyírős' levninger fra Spania til Transsylvania i Romania. Planene om dette vakte kritikk og ble forbudt av rumenske myndigheter ettersom Nyírő, medlem i Pilkorsbevegelsen på 1940-tallet, hadde hatt antirumenske holdninger. Etter en uoffisiell gudstjeneste i Nyírős hjemby Odorheiu Secuiesc meddelte Géza Szőcs at levningene var med med suksess blitt smuglet inn i landet.[7]
Død[rediger | rediger kilde]
Szőcs døde den 5. november 2020 på sykehus i Budapest i en alder av 67 år, som følge av covid-19.[8]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Te mentél át a vízen?, Bukarest, Kriterion Könyvkiadó, 1975.
- Kilátótorony és környéke, Bukarest, Kriterion Könyvkiadó, 1977.
- Párbaj, avagy a huszonharmadik hóhullás, Kolozsvár, Dacia, 1979.
- A szélnek eresztett bábu, Budapest, Magvető Könyvkiadó, 1986.
- Az uniformis látogatása, New York, Hungarian Human Rights Foundation, 1987.
- Kitömött utcák, hegedűk, Köln-Budapest, Literarische Briefe/Irodalmi levelek, 1988.
- A sirálybőr cipő, Budapest, Magvető, 1989.
- Históriák a küszöb alól, Budapest, Szépirodalmi Kiadó, 1990.
- A vendégszerető avagy Szindbád Marienbadban, Budapest, Szépirodalmi Könyvkiadó, 1992.
- A kisbereki böszörmények, Kolozsvár, Erdélyi Híradó, 1995.
- Ki cserélte el a népet?, Kolozsvár, Erdélyi Híradó, 1996.
- Passió, Budapest, Magvető Könyvkiadó, 1999.
- Drámák, hangjátékok, Budapest, Kortárs kiadó, 2002.
- A magyar ember és a zombi, Budapest, Kortárs Kiadó 2003.
- Liberté 1956, Budapest, A Dunánál 2006.
- Limpopo, Budapest, Magvető 2007.
- Beszéd a palackból, Arad, Irodalmi Jelen Könyvek, 2008.
- Amikor fordul az ezred, Budapest, Ulpius-ház, 2009.
- Nyestbeszéd, Budapest, Ulpius-ház, 2010.
- Tasso Marchini és Dsida Jenő, Budapest, Szent István Társulat, 2010.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6j127tj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Meghalt Szőcs Géza»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Meghalt Szőcs Géza
- ^ a b «Szőcs Géza, Kultúráért Felelős Államtitkár». nefmi.gov.hu (ungarsk). Departementet for nasjonale ressurser. Besøkt 19. september 2015.
- ^ «Janus Pannonius Prize goes to Adonis and Yves Bonnefoy». hlo.hu (engelska). 9. april 2014. Besøkt 19. september 2015.
- ^ Verseck, Keno (1. juni 2012). «Neuer Horthy-Kult in Ungarn: Renaissance des Reichsverwesers». Der Spiegel (tyska). Besøkt 19. september 2015.
- ^ https://telex.hu/belfold/2020/11/05/meghalt-szocs-geza.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Géza Szőcs (poet) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Géza Szőcs på Internet Movie Database