Géza Szőcs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Géza Szőcs
Geza Szőcs (poet) - Transylvanian Hungarian politician.jpg
Født21. aug. 1953[1][2]Rediger på Wikidata
Târgu MureșRediger på Wikidata
Død5. nov. 2020[3]Rediger på Wikidata (67 år)
BudapestRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker, forfatter, journalist, politiker, skribentRediger på Wikidata
Embete Medlem av Romanias senat (19901992), statssekretær (20102012), Special Guest of the Parliamentary Assembly of the Council of Europe (19911993)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Babeș-Bolyai-universitetet (–1978)Rediger på Wikidata
Far István SzőcsRediger på Wikidata
Mor Ráchel SzőcsRediger på Wikidata
Barn Petra SzőcsRediger på Wikidata
Parti Ungarsk demokratisk enhet i RomaniaRediger på Wikidata
Nasjonalitet Ungarn, RomaniaRediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
Laureate of the Hungarian Republic (2013), Robert Graves Prize (1986), Kossuthprisen (2015), Romanian Writers' Union Awards (2008), Prize of the Society of Writers (2004), Attila József-prisen (1993), Gábor Bethlen Award (1993), Déry Tibor-díj (1992)Rediger på Wikidata

Géza Szőcs (født 21. august 1953 i Târgu Mureș (Marosvásárhely) i Transsylvania i Romania, død 5. november 2020 i Budapest[4]) var en ungarsk-rumensk dikter, journalist og politiker. Han var Ungarns kulturminister i perioden 2010-2012 og den ungarske regjerings kommisjonær for kulturspørsmål siden 2012.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Géza Szőcs var sønn av István Szőcs (1928–2020), en etniek ungarsk forfatter og oversetter i Romania. Hans mor var oversetteren Ráchel Márton (født 1928).

Karriere[rediger | rediger kilde]

Szőcs debuterte i 1975 med en diktsamling. Han utdannet seg ved Babeș-Bolyai-universitetet i Cluj og tok eksamen derfra i 1979. Etter forslag fra András Sütő mottok han st studiestipend for semesteret 1979-80 ved Universitetet i Wien.

I årene 1979 til 1982 arbeidet han for den ungarske avisen Igazság i Cluj. Szőcs redigerte den ungarskspråklige samizdat Ellenpontok, og det førte til at han ble forhørt og mishandlet av Securitate, Ceaușescu-regimets hemmelige politi. Han arbeidet han ved vitenskapelige litteraturseminar ved Babes-Bolyai-universitetet.

Så gikk han i 1986 politisk eksil i Sveits, og der virket han som journalist i Genève. I 1989 ble han lokalsjef for Radio Free Europe i Budapest, og ble i den stillingen til 1990.[5]

I 1989 ble han medarbeider ved tidsskriftet Magyar Napló, utgitt av det ungarske forfatterforbund.

I begynnelsen av 1990-tallet satt han i Romanias senat for partiet Ungarsk demokratisk enhet i Romania.[5]

Etter å ha vendt tilbake til Ungarn og gjort karriere innen media ble han i 2010 utnevnt av Viktor Orbán til statssekretær ansvarlig for kultur ved Departementet for nasjonale ressurser, og sådeles del av regjeringskabinettet. I denne egenskap var han den 2. april 2011 med på gjen-avdukingen av det monumentale Matthias Corvinus-monumentet i Cluj, etter at dette monumentet fra 1902 til minne om Matthias Corvinus var blitt restaurert med midler fra både den rumenske og den ungarske regjering.

I juni 2012 ble han den ungarske regjerings kommisjonær for kulturspørsmål. Han ble også ordførende for den ungarske PEN-klubben. I dens regi innstiftet han i 2012 Janus Pannonius-prisen, en internasjonal poesipris på 50 000 euro.[6]

I 2012 var han innblandet i overføringen av forfatteren József Nyírős' levninger fra Spania til Transsylvania i Romania. Planene om dette vakte kritikk og ble forbudt av rumenske myndigheter ettersom Nyírő, medlem i Pilkorsbevegelsen på 1940-tallet, hadde hatt antirumenske holdninger. Etter en uoffisiell gudstjeneste i Nyírős hjemby Odorheiu Secuiesc meddelte Géza Szőcs at levningene var med med suksess blitt smuglet inn i landet.[7]

Død[rediger | rediger kilde]

Szőcs døde den 5. november 2020 på sykehus i Budapest i en alder av 67 år, som følge av covid-19.[8]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Te mentél át a vízen?, Bukarest, Kriterion Könyvkiadó, 1975.
  • Kilátótorony és környéke, Bukarest, Kriterion Könyvkiadó, 1977.
  • Párbaj, avagy a huszonharmadik hóhullás, Kolozsvár, Dacia, 1979.
  • A szélnek eresztett bábu, Budapest, Magvető Könyvkiadó, 1986.
  • Az uniformis látogatása, New York, Hungarian Human Rights Foundation, 1987.
  • Kitömött utcák, hegedűk, Köln-Budapest, Literarische Briefe/Irodalmi levelek, 1988.
  • A sirálybőr cipő, Budapest, Magvető, 1989.
  • Históriák a küszöb alól, Budapest, Szépirodalmi Kiadó, 1990.
  • A vendégszerető avagy Szindbád Marienbadban, Budapest, Szépirodalmi Könyvkiadó, 1992.
  • A kisbereki böszörmények, Kolozsvár, Erdélyi Híradó, 1995.
  • Ki cserélte el a népet?, Kolozsvár, Erdélyi Híradó, 1996.
  • Passió, Budapest, Magvető Könyvkiadó, 1999.
  • Drámák, hangjátékok, Budapest, Kortárs kiadó, 2002.
  • A magyar ember és a zombi, Budapest, Kortárs Kiadó 2003.
  • Liberté 1956, Budapest, A Dunánál 2006.
  • Limpopo, Budapest, Magvető 2007.
  • Beszéd a palackból, Arad, Irodalmi Jelen Könyvek, 2008.
  • Amikor fordul az ezred, Budapest, Ulpius-ház, 2009.
  • Nyestbeszéd, Budapest, Ulpius-ház, 2010.
  • Tasso Marchini és Dsida Jenő, Budapest, Szent István Társulat, 2010.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6j127tj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Meghalt Szőcs Géza»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Meghalt Szőcs Géza
  5. ^ a b «Szőcs Géza, Kultúráért Felelős Államtitkár». nefmi.gov.hu (ungarsk). Departementet for nasjonale ressurser. Besøkt 19. september 2015. 
  6. ^ «Janus Pannonius Prize goes to Adonis and Yves Bonnefoy». hlo.hu (engelska). 9. april 2014. Besøkt 19. september 2015. 
  7. ^ Verseck, Keno (1. juni 2012). «Neuer Horthy-Kult in Ungarn: Renaissance des Reichsverwesers». Der Spiegel (tyska). Besøkt 19. september 2015. 
  8. ^ https://telex.hu/belfold/2020/11/05/meghalt-szocs-geza. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]