Gustav Lachmann
Gustav Lachmann | |||
---|---|---|---|
Født | 3. feb. 1896[1] Dresden[2] | ||
Død | 30. mai 1966[1] (70 år) Chorleywood (Hertfordshire) | ||
Beskjeftigelse | Flyingeniør, ingeniør, flyger | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Medlem av | Corps Hassia Darmstadt |
Gustav Victor Lachmann (født 3. februar 1896, død 30. mai 1966) var en tysk luftfartsingeniør som arbeidet det meste av sitt yrkesaktive liv for den britiske flyfabrikken Handley Page. Han er kreditert oppfinnelsen av slats sammen med den britiske industrimannen Fredrik Handley Page.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Lachmann ble født i Dresden i Tyskland i 1896 som den yngste sønn av Gustav Anton Lachmann, en østerriksk industrieier og hans kone, Leopoldine Wilvonseder. Han tjenestegjorde som løytnant i den tyske hæren, i kavaleriet under første verdenskrig før han ble overført til flykorpset i 1917 og fikk trening som pilot. Under en øvelsestur havarerte han og brakk kjeven.
Mens han var innlagt på sykehuset tenkte han på årsaken til havariet. Han konkluderte med at en rekke små slats (som nå finnes i en vanlig vingeseksjon) ville ha kunnet redusere hastigheten. Han rigget opp en primitiv visualisering ved hjelp av en vifte og sigarettrøyk for å få bekreftet sine idéer.[3] Han forsøkte å få patent på prinsippet, men søknaden ble i første omgang avvist av det tyske patentkontoret, med basis av at det var ingen bevis på at det ville fungere. Lachman ga opp idéen og meldte seg på ved Darmstadt Tekniske Universitet for et kurs i mekanik og aerodynamikk. Han ble uteksaminert i juni 1921 og fikk stilling i en fabrikk tilhørende Opel.
Tilfeldigvis kom han over en artikkel om Frederick Handley Pages offentlige demonstrasjon av slats ved Cricklewood den 21. oktober 1921. Dette oppmuntret ham til å fornye sin patentsøknad. Han lånte 1 000 D-mark fra sin mor for å betale for vindtunneltester av Ludwig Prandt ved Göttingen universitet og patentsøknaden ble innvilget i ettertid.[4] Hans patent fikk prioritet over Handley Pages, og et møte mellom de to avgjorde saken til begges fordel. Patentrettighetene ble delt og Lachmann ble engasjert som konsulent ved Handley Page Ltd.
I 1923 leverte han sin doktoravhandling The Slotted Wing and its Importance for Aviation som ble godtatt av Aachen Tekniske Universitet. Han brukte tid som konstruktør hos Schneider flyfabrikk i Berlin før han ble sjefkonstruktør ved Albatros i Johannisthal i 1925 hvor han konstruerte Albatros L 72 og det to-motors Albatros L 73, åtte-seter passasjerfly.
Siste år
[rediger | rediger kilde]I 1926 trakk Lachmann seg fra Albatros for å begynne i Ishikawajima Aircraft Works i Tokyo som teknisk rådgiver. Han forlot Ishikawajima i 1929 for å ta en stilling hos Handley Page i Storbritannia som ingeniør, ansvarlig for utvikling av slats. I 1932 ble han utnevnt til sjefkonstruktør ved Handley Page med ansvar for å utvikle Harrow og Hampden fly. I 1936 satte han opp en egen forskningsavdeling for å arbeide med haleløse fly, Handley Page H.S. 75.
Lachmann ble sett på med mistenksomhet av den britiske kontra-etterretningen, MI5 som en mulig spion.[5] Ved utbruddet av andre verdenskrig ble Lachmann sendt til Quebec på SS «Dutchess of York» som en fiendtlig fremmed[6] og også internert på Isle of Man,[7] men etter press fra sine arbeidsgivere fikk han til slutt lov av myndighetene til å fortsette sitt arbeid for Handley-Page i Lingfield Prison.[8]
I 1949 ble han britisk statsborger. Han arbeidet hos Handley-Page for resten av sin karriere, og til slutt ble han leder for forskning i firmaet, til 5 måneder før sin død i Chorleywood, Hertfordsh i 1966.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Barnes, C.H. Handley Page Aircraft since 1907 London, Putnam 1987 s. 125
- ^ Pride and Priority, Musker 2009
- ^ MI5, UK Security Service, Gustav Lachmann, http://www.securityservice.gov.uk/output/german-intelligence-agents-and-suspected-agents-6.html, besøkt 2010-03-21[død lenke]
- ^ Koch, Eric (1985). Deemed suspect : a wartime blunder. Halifax, N.S.: Goodread Biographies. s. 58. ISBN 9780887801389.
- ^ «German intelligence agents and suspected agents: Gustav Lachmann (KV 2/2733-2735)». The National Archives. The National Archives, Kew, Richmond, Surrey. Besøkt 29. april 2013.
- ^ Ferris, John Robert (2005). Intelligence and strategy : selected essays. Oxford: Routledge. s. 64. ISBN 9780415361941.