Gunnar Isachsen
| Gunnar Isachsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. okt. 1868[1][2][3] Drøbak | ||
| Død | 19. des. 1939[2][3] (71 år) Asker | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Krigsskolen | ||
| Søsken | Louise Isachsen | ||
| Barn | Fridtjov Isachsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden St. Olavs Orden Charles P. Daly Medal (1931) | ||
Gunnerius Ingvald Isachsen (født 1868 i Drøbak, død 1939 i Asker) var en norsk offiser og oppdager.
Isachsen ble premierløytnant i kavaleriet 1891, rittmester 1899, fikk avskjed som fastlønnet offiser 1917 og major i landvernet 1924. Gunnar Isachsen var bestyrer (og senere den første direktør) ved Norsk Sjøfartsmuseum fra 1923.
Han var med på Otto Sverdrups ekspedisjon med «Fram» 1898-1902 som topograf, og kartla store områder av inntil da ukjente øyer nord for Canada. Fra 1903 til 1905 deltok han i fransk militærtjeneste i Algerie og Paris, og i 1906 og 1907 ledet han ekspedisjoner til Svalbard. Disse var utsendt og bekostet av fyrst Albert I av Monaco.
I 1909 og 1910 ledet han ekspedisjoner til Spitsbergen finansiert av den norske stat, en pionérinnsats for det senere norske systematiske forskningsarbeid på Svalbard. Ved Spitsbergenspørsmålets behandling på fredskonferansen i Paris 1919 var Gunnar Isachsen den norske regjerings tekniske delegerte. Isachsen deltok i ekspedisjoner til Øst-Grønland i 1923 og 1924, og var med særskilt oppdrag på hvalfangst i Rosshavet 1926-27, Statens hvalinspektør i Sørishavet 1929-30, leder av den fjerde Norvegia-ekspedisjonen rundt Sydpolkontinentet 1930-31.
Familie
[rediger | rediger kilde]Han var gift to ganger, 1903 og 1916.[4] I først ekteskap med Signe Amalie Eide (1876-1911) fikk han seks barn. Tre av dem vokste opp. Den eldste var Fridtjov Isachsen. I andre ekteskap med Marie Sophie Frederikke Steenstrup (1884-1958) fikk han ytterligere åtte barn. Fem av dem vokste opp.[5]
Æresbevisninger
[rediger | rediger kilde]Han er avbildet på et norsk frimerke utgitt i 2006 i anledning 100-årsminnet for utforskningen av Svalbard.
I Canadisk Arktis er en værstasjon Isachsen oppkalt etter ham.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Reiser på Spitsbergen 1906 og 1907. (1908)
- Ishavsfolk og ferder I: Det Norske geografiske selskabs aarbok 1916-1919 (1921) (ny utgave 1997)
- Norske fangstmænds færder til Grønland (1922) (særtrykk av geografisk selskabs årbok 1919-21)
- Grønland og Grønlandsisen (1925)
- Jorden rundt efter blåhvalen (1927)
- En ishavsskippers saga (1928)
- Samt flere artikler i Vitenskapsselskapets skrifter, geografisk selskaps årbok og Sjøfartsmuseets årbøker. Se Sambok for 51 treff
- Ole R. Thoresen «Gunnar Isachsen in memoriam». I: Norsk sjøfartsmuseum 1914-1939. 1940
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, oppført som Gunnerius Ingvald Isachsen, BNF-ID 10399848x[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Gunnar eg. Gunnerius Ingvald Isachsen, Norsk biografisk leksikon ID Gunnar_Isachsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bh7vfx, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, bind 6 side 556
- ^ geni.com om Gunnar Isachsen
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Gunnar Isachsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Gunnar Isachsen