Norvegia-ekspedisjonene
Norvegia-ekspedisjonene betegner fire norske antarktisekspedisjoner som ble gjennomført i perioden 1927–1931. Ekspedisjonene ble primært sendt for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, og var finansiert av hvalfangstpioneren Lars Christensen. Ekspedisjonene annekterte også flere områder for Norge, blant annet Bouvetøya i 1927 og Peter I Øy i 1929, og oppdaget flere til da ukjente landområder.[1]
Ekspedisjonene benyttet det ombygde selfangstskipet «Norvegia», som har gitt navn til ekspedisjonene. De to siste ekspedisjonene benyttet også fly for rekognosering. Norvegia-ekspedisjonene ble videreført gjennom Thorshavn-ekspedisjonene, også finansiert av Christensen.
Den første Norvegia-ekspedisjonen
[rediger | rediger kilde]Den første Norvegia-ekspedisjonen (1927/28) ble ledet av kaptein Harald Horntvedt og gjorde undersøkelser ved Sør-Georgia og på Bouvetøya. 1. desember 1927 gikk ekspedisjonen i land på Bouvetøya, den første dokumenterte ilandstigningen på øya noensinne.[2] Det norske flagget ble plantet i bakken og øya erklært for norsk territorium. Ekspedisjonen foretok vitenskapelige observasjoner og kartlegging, og i havet rundt øya ble det foretatt oseanografiske observasjoner. En liten hytte ble bygd på et av de få ilandstigningsstedene og ble navngitt Ny Sandefjord.
I planene inngikk det også å nå frem til Enderby Land og utforske området videre mot Weddellhavet. Dette måtte imidlertid oppgis.[3]
Det ble foretatt meteorologiske og oseanografiske undersøkelser av cand.mag Ditlef Rustad og amanuensis Håkon Mosby, samt vitenskapelig arbeid over krill, den viktigste hvalføden, av zoologen dr. Ola Olstad.[4] Geologiske undersøkelser ble foretatt av Olaf Holtedahl.
Den andre Norvegia-ekspedisjonen
[rediger | rediger kilde]Den andre Norvegia-ekspedisjonen (1928/29) ble ledet av Ola Olstad. Kaptein på «Norvegia» var Nils Larsen, som hadde deltatt på den første ekspedisjonen som førstestyrmann. Det ble foretatt undersøkelser fra Bouvetøya til vest for Sør-Shetlandsøyene. 2. februar 1929 ble den første ilandstigningen på Peter I Øy gjennomført, og øya ble annektert for Norge. Det ble bygget en hytte på øya og etablert et depot for eventuelt senere ekspedisjoner.[5]
Ekspedisjonen hadde også til hensikt å etablere en bemannet meteorologisk radiostasjon på Bouvetøya, men fant ikke noe egnet sted. Hytta som ble satt opp året i forveien var borte og ekspedisjonen satte opp to nye hytter, en på Kapp Circoncision og en på Larsøya.
Den tredje Norvegia-ekspedisjonen
[rediger | rediger kilde]Den tredje Norvegia-ekspedisjonen (1929/30) ble ledet av Hjalmar Riiser-Larsen, og Nils Larsen var også denne gang kaptein på «Norvegia». Hovedmålet med ekspedisjonen var å gjennomføre den mislykkede planen fra det første Norvegia-ekspedisjonen med å nå frem til Enderby Land på det antarktiske kontinentet og utforske områdene videre til Weddellhavet. Det skulle også forsøkes å nå inn til land, dersom forholdene gjorde det mulig. Det skulle også gjennomføres oseanografiske og meteorologiske undersøkelser.
Flygerne Riiser-Larsen og Finn Lützow-Holm benyttet fly til å rekognosere, kartlegge og fotografere. Dette var første gang en antarktisk ekspedisjon brukte fly til vitenskapelige formål.[6] Bouvetøya ble kartlagt og fotografert fra lufta, og også denne gangen ble det satt opp to depothytter på øya, en på Kapp Circoncision og en mindre på Larsøya.
Etter å ha besøkt Bouvetøya, gikk turen videre mot det antarktiske kontinentet. 22. desember 1929 landet Riiser-Larsen og Lützow-Holm på Enderby Land og plantet det norske flagget. Senere ble vestkysten av Enderby Land kartlagt, og Kronprins Olav Kyst og Kronprinsesse Märtha Kyst ble oppdaget og kartlagt.
Pakkisens sesongmessige variasjoner under innflytelse av strøm og vind ble observert. Det ble også tatt vannprøver og planktonprøver, samt kartlagt nye hvalfelt.[3]
Ekspedisjonen er dokumentert gjennom filmen Mot ukjent land. Norvegia-ekspedisjonen 1929/30.
Den fjerde Norvegia-ekspedisjonen
[rediger | rediger kilde]Den fjerde Norvegia-ekspedisjonen (1930/31) ble fra starten ledet av Gunnar Isachsen, med Nils Larsen som kaptein. Det ble først foretatt en reise rundt hele kontinentet med formål å kartlegge hvalforekomster og foreta oseanografiske, meteorologiske og biologiske undersøkelser. Det ble også lett etter Trulsøya, Nimrodøyene og Doghertyøya som tidligere var blitt rapportert observert, men resultatløs leting ledet til konklusjonen at de må ha vært isfjell.
Fra februar 1931 overtok Hjalmar Riiser-Larsen ledelsen av ekspedisjonen, som inkluderte ytterligere rekognosering og kartlegging fra fly. Den 17. februar 1931 ble Prinsesse Ragnhild Kyst annektert.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ caplex.no
- ^ Olav Orheim (2008). «Hvordan Norge fikk Dronning Maud Land». Norge i Antarktis. Schibsted Forlag. s. 51-52. ISBN 978-82-516-2589-0.
- ^ a b «Norvegia III». Norsk Polarhistorie. Arkivert fra originalen 8. februar 2011. Besøkt 12. januar 2009.
- ^ «Norvegia I». Norsk Polarhistorie. Arkivert fra originalen 6. februar 2011. Besøkt 12. januar 2009.
- ^ «Norvegia II». Norsk Polarhistorie. Arkivert fra originalen 8. februar 2011. Besøkt 12. januar 2009.
- ^ Susan Barr (1987). Norway's Polar Territories (på engelsk). Aschehoug. s. 58-64.
- ^ «Norvegia IV». Norsk Polarhistorie. Arkivert fra originalen 8. februar 2011. Besøkt 12. januar 2009.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gunnar Isachsen (1934) Norvegia rundt sydpollandet: Norvegia-ekspedisjonen 1930-1931, Gyldendal, Oslo
- Hjalmar Riiser-Larsen (1930) Mot ukjent land: Norvegia-ekspedisjonen 1929-1930, Gyldendal, Oslo
- Robert K. Headland (1990). Chronological List of Antarctic Expeditions and Related Historical Events. Cambridge University Press. ISBN 0-521-30903-4
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Norvegia Expeditions – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Norvegia» lardex.net