Gulkrageglassvinge
| Gulkrageglassvinge | |||
|---|---|---|---|
_by_Ian_Kimber_01.jpg) foto: Ian Kimber
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sesia bembeciformis Hübner, 1806 | |||
| Populærnavn | |||
| gulkrageglassvinge[1] (stor seljeglassvinge) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Sommerfugler | ||
| Familie | Glassvinger | ||
| Slekt | Sesia | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste:[2] | |||
 VU — Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | løvskog | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Gulkrageglassvinge (Sesia bembeciformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae).
Utseende[rediger | rediger kilde]
Den ligner mye på slektningen ospeglassvinge (Sesia apiformis), men skiller seg fra denne ved at hodet er svart og at forkroppen mangler store, gule flekker på sidene, men har en smal, gul krage. Antennene er dobbelt kamtannede hos hannen. Hodet er svart, forkroppen (thorax) svart med en gul krage foran og små, gule flekker bak ved scutellum. Bakkroppen er tykk og mer eller mindre sylindrisk, med brede, gule tverrstriper. Vingene er glassklare med smale, brunlige kanter. Forvingens framkant er noe bredere, og åren som danner yttergrensen for basalcellen er kraftig og mørkbrun, står fram som en brun tverrstripe. Beina er tett kledt med lange, gulaktige hår. Med sine gule og svarte farger er arten en ganske god etterligning av en stikkveps (Vespidae). Det vitenskapelige artsnavnet refererer til dens likhet med graveveps-slekten Bembix.
Levevis[rediger | rediger kilde]
Denne arten finnes på fuktige steder som elvebredder, fuktenger og fuktige skogkanter der det vokser selje eller vier. Larvene utvikler seg i veden av selje, spesielt grove seljer som vokser på fuktige steder. Artene selje (Salix caprea), gråselje (Salix cinerea) og ørevier (Salix aurita). De gnager først mellom barken og veden, men kryper senere lenger inn i stammen. Larveutviklingen tar 3 – 4 år. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. I Norge kan denne arten være truet av rydding av seljekratt. Arten har et skjult levevis, og imago lever kort, hvilket gjør at den lett overses.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Den har en relativt begrenset utbredelse i Mellom- og Nord-Europa. Arten er bare funnet tre ganger i Norge, på Ørland i Sør-Trøndelag (1971), Bergen (2018) og Alver nord for Bergen (også 2018).[1] Det er sannsynlig at den har et stort utbredelsesområde på Vestlandet og i Trøndelag, men det må eventuelt søkes målrettet etter den for å kartlegge utbredelsen.
Rødlistevurdering[rediger | rediger kilde]
Hogst av gamle seljer er en trussel. Det er et treslag som er lite verdsatt. Det regnes derfor med en nedgang i kvalitet og areal av artens habitat. Arten rødlistes i 2021 som sårbar VU.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 20. juli 2020. Besøkt 20. juli 2020.
- ^ a b Elven H, Aarvik L og Berggren K (24. november 2021). «Sommerfugler. Vurdering av gulkrageglassvinge Sesia bembeciformis som EN→VU for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
- Nettsiden Norges sommerfugler, stor seljeglassvinge: [1]
- Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
- Sesia bembeciformis på UK moths: [3]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) stor seljeglassvinge i Encyclopedia of Life
- (en) stor seljeglassvinge i Global Biodiversity Information Facility
- (no) stor seljeglassvinge hos Artsdatabanken
- (sv) stor seljeglassvinge hos Dyntaxa
- (en) stor seljeglassvinge hos Fauna Europaea
- (en) stor seljeglassvinge hos NCBI
- (en) Kategori:Sesia bembeciformis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Sesia bembeciformis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
