Nuklidekart
Et nuklidekart eller diagram av nuklider er et todimensjonalt diagram der den ene aksen representerer antall nøytroner og den andre representerer antall protoner i en atomkjerne. Hvert punkt på grafen representerer således en reell eller hypotetisk nuklide av et kjemisk element. Denne måten å systematisere nuklider på kan tilby en større innsikt i egenskapene av isotoper enn det bedre kjente periodiske systemet, som bare viser grunnstoffer i stedet for hver av dets isotoper.
Beskrivelse og anvendelse[rediger | rediger kilde]
Et diagram eller en tabell av nuklider er et enkelt kart til kjernefysiske eller radioaktiv atferd til nuklidene, siden det skiller de forskjellige isotopene av et grunnstoff. Det står i kontrast med en periodisk tabell, som bare kartlegger deres kjemiske atferd, siden isotoper (nuklider som er varianter av samme element) som ikke skiller seg kjemisk i noen betydelig grad, med unntak av hydrogen. Nuklide diagrammer organisere nuclides langs X-aksen ved deres antall nøytroner og langs Y-aksen av deres antall protoner, ut til grensene av nøytron og proton drypp linjer. Denne erklæringen ble først publisert av Kurt Guggenheimer i 1934[1] og utvidet av Giorgio Fea i 1935,[2] Emilio Segrè i 1945 eller G. Seaborg. I 1958 publiserte Walter Seelmann-Eggebert og Gerda Pfennig den første utgaven av Karlsruhe Nuklidkarte. Den 7. utgave ble gjort tilgjengelig i 2006. I dag er det flere nuklidekart, fire av disse har en vid utbredelse: Karlsruhe Nuclide Diagram, Strasbourg Universal Nuclide Diagram, Diagram av Nuclides fra JAEA og Nuclide Diagram fra Knauser Atomic Power Laboratory.[3] Det har blitt et grunnleggende verktøy for kjernefysisk samfunnet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kurt Guggenheimer. Journal de Physique et le Radium 5 (1934) 253
- ^ Giorgio Fea. Il Nuovo Cimento 2 (1935) 368
- ^ «What We Do: The Chart of Nuclides». Knolls Atomic Power Laboratory. Arkivert fra originalen 18. oktober 2016. Besøkt 14. mai 2009.