Gravvik
| Gravvik | |||
|---|---|---|---|
| Naustbukta | |||
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Nærøysund | ||
| Befolkning | 334 (2021) | ||
| Høyde o.h. | 70 meter | ||
Posisjonskart   Gravvik Gravvik (Norge) | |||
 Gravvik 64°59′24″N 11°46′07″Ø | |||
Gravvik er en bygd, et sogn og en tidligere kommune nordvest i Nærøysund kommune i Trøndelag. Gravvik grenser til Leka kommune i vest og Bindal kommune i nord. Gravvik grenser til Måneset og Sør-Salten i sør, og til Foldereid i øst.
Historie[rediger | rediger kilde]
Gravvik er opprinnelig et gårdsnavn, og første ledd i navnet er grav. Gravvik kan vise til flere spor av tidlig bosetting, og området har for eksempel flere gamle gravrøyser.
Gravvik er også området der Fingalshula ligger. Her ble det i 1961, som det andre stedet i Norge, oppdaget hulemalerier.
Gravvik utgjorde et prestegjeld sammen med Leka, og var også en del av Leka kommune frem til 1909.
Fra 1909 var Gravvik en egen kommune frem til den i 1964 ble slått sammen med Foldereid, Kolvereid og Nærøy kommuner til Nærøy kommune.
Etter sammenslåinga av Nærøy og Vikna kommuner 1. januar 2020, er Gravvik en del av Nærøysund kommune.
Landbruk og fiskerinæring har tradisjonelt stått sterkt i Gravvik. I dag er oppdrett, både av laks, skjell og kveite viktige næringer.
Gravvik består av grunnkretsene Gravvik, Halvøya, Austra, Årsetfjorden, Søndre Gravvik, Nord-Salten og Sør-Salten, og er en egen skolekrets i Nærøysund kommune.
Gravvik har 334 innbyggere pr, 1. januar 2021[1]
Naustbukta[rediger | rediger kilde]
Midt i Gravvik ligger ei halvøy med Eiterfjorden i sør og Råsa i nord. På eidet til halvøya ligger Naustbukta som var sentret i den gamle kommunen.
Fra Naustbukta går Fv771 sørover til til Saltbotnkorsen (15 km) der den møter Fv770. 2 km før Saltbotnkorsen ligger Horven bru. Fra Horven bru går Månesveien vestover via Osen (1 km) og Rødseidet (7,5 km) til Måneset (15 km). Nordover fra Naustbukta går Fv 771 Langs Årsetfjorden, via Bogen (15km) til Gutvik (29 km). Fra Gutvik er det fergeforbindelse til Skei på Leka.
På Naustbukta er det dagligvarehandel (Coop Marked) og post i butikk (postnummer 7990 Naustbukta).
Naustbugten Poståpneri ble opprettet fra 01.07.1899. Fra 01.10.1921 ble navnet endret til Naustbukta. Poståpneriet ble postkontor fra 01.11.1973. Postkontoret 7990 Naustbukta ble nedlagt 01.07.1997, og omgjort til post i butikk.[2]
På Naustbukta ligger Gravvik kirke.
Gråmarka IL[3] har tilhold på Naustbukta. Gråmarka IL har fotballgruppe, friidrettsgruppe, skigruppe, trimgruppe og friluftsgruppe. På Naustbukta har også Ytre Namdal og Bindal Padleklubb, Gravvik og Årsetfjorden Skytterlag, Gravvik 4H, Norsk Tempoklubb - NTK avd. Ytre Namdal og Gråmarka snøscooterklubb tilhold.
Gravvik ungdomslag[4] har et forsamlingshus på Breidablikk på Naustbukta[5]. Naustbukta har også egen Vel-forening, Sentret Sameie og Vel.[6]
På Naustbukta øst har Salmonor[7] et settefiskanlegg. Her ligger også boligområdene Strømslia og Strømmen.
På Naustbukta vest, på halvøya, ligger tettbebyggelsene rundt Landskjærbukta på sørsida og Kalvika/Damlia på nordsida, og midt i mellom ligger Gravvik oppvekstsenter[8]. Oppvekstsentret har en todelt barneskole, SFO, og en barnehage.
På Naustbukta ligger også Sildvika Camping[9]
Fjølvika[rediger | rediger kilde]
Nord på halvøya, 5,5 km nordvest for Naustbukta, ligger Fjølvika, som er et gammelt handels- og poststed.
Fjeldvig Poståpneri opprettet fra 01.10.1885. Navnet ble endret til Fjølviken I 1894, senere til Fjølvika. Poståpneriet 7992 Fjølvika ble nedlagt fra 01.11.1974.[2]
På Fjølvika ligger Fjølvika hurtigbåtkai. Fjølvika er anløpssted for hurtigbåtforbindelsen mellom Rørvik og Leka.
Like før nedkjørselen til Fjølvika ligger starten på et av de mange turmålene i Gravvik, Aundalen. Det er oppgang ved venstre side av veien til enn lett og barnevennlig tur på ca. 20 min. Her finnes en "Eventyrskog" med fin rasteplass, sittebenker og bokskap med bøker og kosedyr.
Ved Tennfjord, sør for Fjølvika på Halvøya ligger Fingalshula.
Vest for halvøya ligger øya Dolma.
Austra[rediger | rediger kilde]
Helt nordvest i Nærøysund kommune ligger øya Austra.. Øya er delt mellom to fylker (Trøndelag og Nordland) og tre kommuner (Nærøysund, Leka og Bindal).
Den sørlige delen av øya ligger i Nærøysund kommune.
Fra Bogen går Årsetveien sørover langs Årsetfjorden på Austra. Langs Årsetveien ligger grendene Årset og Selliset på østsida og Hiller på vestsida av Austra.
Selliset er et av de gamle Dampskipsanløpsstedene i Ytre-Namdal. Stedet hadde eget poståpneri som ble opprettet fra 01.07.1902 i Leka herred. Ved kommunedelinga i 1909 ble Selliset liggende i Gravvik herred, Poståpneriet Selliset ble nedlagt fra 01.06.1966.[2]
Austra er et tradisjonelt jordbruksområde
Årsetfjorden[rediger | rediger kilde]
Årsetfjorden skiller Austra fra fastlandet.
På fastlandssida av Årsetfjorden finner vi bl.a. grendene Kvernan, Lundseng og Rønningvåg
Høkholm Brevhus ble opprettet 18.10.1902. Brevhuset nedlagt i 1904, men gjenopprettet fra 18.06.1907. 01.01.1910 ble brevhuset på nytt nedlagt med samtidig opprettelse av et poståpneri med navn Høkholm I Namdalen. Navnet ble endret til Høykholm I Namdalen fra 01.10.1921, og endret navn til Rønningvåg fra 01.01.1939. Poståpneriet Rønningvåg ble nedlagt fra 01.06.1964.[2]
Ved Saglia helt nord i Årsetfjorden (7 km øst for Bogen), har Sinkaberg-Hansen etablert et settefiskanlegg.
Saglia ligger ved Fv17 (Kystriksveien).
Årsetfjorden er et tradisjonelt jordbruksområde.
Søreitran[rediger | rediger kilde]
På sørsida av Eiterfjorden finner vi bygda Søreitran.
Søreitran er et gammelt handels- og poststed, og anløpssted for dampskipstrafikken i Ytre-Namdal.
Søreitran i Leka brevhus ble opprettet den 15.4.1903. Brevhuset Søreitran i Leka ble lagt ned fra 1.7.1911 og samtidig omgjort til poståpneri med navnet Søreitran. Søreitran poståpneri, på dampskipsanløpsstedet, i Gravik herred, Nordre Trondhjem amt ble opprettet den 1.7.1911 i stedet for det tidligere brevhuset Søreitran i Leka. Poståpneriet ble fra 1.1.1919 lagt under Rørvik postkontor. Poståpneriet 7984 Søreitran ble lagt ned fra 1.1.1971.[2]
På Søreitran ligger Søreitran Bedehus, og Søreitran Bedehusforening.
Asplia Feriehus[10] på Søreitran tilbyr overnatting i feriehus i naturskjønne omgivelser. Feriehuset har 6 soverom, og det tilbys utleie av båt for havfiske.
Ved Søreitran ligger turmålet Steinhytta på Lauvhatten (200 moh) - Turløypa starter ved Asplia i Søreitran. Tidsbruk opp til Steinhytta er ca. 40 min. Derfra er det flott utsikt mot Risværfjorden og Eiterfjorden.
Rødsfjorden[rediger | rediger kilde]
Helt vest på sørsida av Eiterfjorden går Rødsfjorden sørover. Innerst i Rødsfjorden ligger Rødseidet og 3,5 km sør for Rødseidet ligger bygda Ramfjord.
2,5 km øst for Rødseidet langs Månesveien ligger Rød, Fra Rød går Søreitranveien 5 km nordover til Søreitran.
Risværet[rediger | rediger kilde]
Fjorden mellom Vikna og Leka heter Risværfjorden, og den er oppkalt etter øygruppa Risvær. Øygruppa ligger på sørsida av fjorden, nord for Gjerdinga, helt nord i Nærøysundet.
Den største øya i øygruppa er Risværet, som er et historiske handelssted. Fra 1600 til lang inn på 1900-tallet var Risværet fylt med liv, aktivitet og mennesker. Risværet ligger midt i skipsleia, og her var det statsfortøyninger hvor passerende båter kunne fortøye og de kunne fylle vann.
Når det var som mest med aktivitet på Risværet var det kaianlegg, dampskipekspedisjon, telegraf, skole, bakeri, butikk, bespisning, overnatting, og spritutsalg/ pol på stedet. Øya hadde også et eget fengsel.
Risvær i Lekø Poståpneri ble opprettet 01.10.1878 i Lekø prestegjeld. Navnet ble endret til Risvær i Namdalen fra 01.12.1892. Ved kommunedelinga i 1909 ble Risvær liggende i Gravvik herred, som i 1964 ble innlemmet i Nærøy kommune. Navnet ble endret til Risværsund fra 01.07.1939. Poståpneriet Risværsund ble nedlagt 30.09.1959.[2]
I 1962 flyttet de siste fastboende fra øygruppa, og siden den gang har øya blitt en “spøkelsesøy” hvor mye av bebyggelsen har forfalt.
I 2020 ble Risværet kjøpt av lokale eiere som ønsker å bygge opp store deler av stedet slik det en gang var, og skape liv på øya igjen,
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «04317: Grunnkretsenes befolkning (G) 1999 - 2021». PX-Web SSB (norsk). Besøkt 26. juli 2021.[død lenke]
- ^ a b c d e f (PDF) https://web.archive.org/web/20210730085302/http://nordenfjeldskefilateli.com/Hjemsted/Naroy3_2012_02_13.pdf. Arkivert fra originalen (PDF) 30. juli 2021. Besøkt 3. august 2021.
- ^ «kolvereid.no | Vis forening: Gråmarka Idrettslag». kolvereid.no. Arkivert fra originalen 3. august 2021. Besøkt 3. august 2021.
- ^ «Gravvik Ungdomslag, Naustbukta | bedrift | gulesider.no». www.gulesider.no. Besøkt 3. august 2021.
- ^ «Gravvik Ungdomslag, Breidablikk, Naustbukta (2021)». www.glartent.com (norsk). Besøkt 3. august 2021.
- ^ «Sentret Sameie og Vel, Naustbukta | bedrift | gulesider.no». www.gulesider.no. Besøkt 3. august 2021.
- ^ «Salmonor Settefisk AS». CYLEX Norge (norsk nynorsk). Besøkt 3. august 2021.
- ^ Bjørkmann, Peder J. «Gravvik oppvekstsenter - Nærøysund kommune». www.naroysund.kommune.no. Arkivert fra originalen 3. august 2021. Besøkt 3. august 2021.
- ^ «Sildvika accomodation and recreational fishing». Sildvika (norsk). Arkivert fra originalen 3. august 2021. Besøkt 3. august 2021.
- ^ «Asplia Feriehus». visitnamdalen.com. Besøkt 3. august 2021.