Gråelva (Skjelstadmark)
| Gråelva | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Stjørdal | ||
| Lengde hovedløp | 8,8 km[1] | ||
| Lengde totalt | 16,5 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 49,78 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 1,25 m³/s[2] | ||
| Start | Samløp Råelva og Hovbekken | ||
| – Høyde | 72 moh. | ||
| – Koord. | 63°30′36″N 11°05′17″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Øst for Brattåsen | ||
| – Høyde | 355 moh. | ||
| – Koord. | 63°32′16″N 11°11′32″Ø | ||
| – Vannstreng | Børsetelva - Råelva - Gråelva | ||
| Munning | Stjørdalselva 2 km vest for Hegra | ||
| – Høyde | 3 moh. | ||
| – Koord. | 63°27′37″N 11°03′33″Ø | ||
| Sideelver | Hofstadelva | ||
 Gråelva 63°27′37″N 11°03′33″Ø | |||
Gråelva er ei elv i Stjørdal kommune i Trøndelag. Den er ei nordlig sideelv til Stjørdalselva, og munner ut i denne to kilometer vest for Hegra. Elva starter i Skjelstadmark, ved samløpet mellom Hovbekken fra vest og Råelva fra nord. Den er 8,8 kilometer lang (eller 16,5 kilometer regnet fra øverste kilde i åsene nordøst for Skjelstadmark). Den har et nedbørfelt på 49,78 km² og middelvannføringen ved munningen er 1,25 m³/s.
Rassikring
[rediger | rediger kilde]I likhet med flere av vassdragene i Midt-Norge har Gråelva store løsmasseavsetninger av morene, silt og leire som ble avsatt under nedsmeltingen etter siste istid. En stor del av nedbørfeltet ligger under marin grense. I leiravsetningene ligger lommer av kvikkleire. En landsomfattende undersøkelse av Norges Geotekniske Institutt (NGI) på slutten av 1980-tallet viste at Skjelstadmark i Stjørdal har landets største kvikkleireforekomster.[3]
Gjennom historien har det forekommet flere leirras i området, hvor gårder har blitt ødelagt og menneskeliv gått tapt, og Gråelva har ofte vært den direkte årsaken til rasulykkene. I Kylloraset i 1686 omkom syv mennesker og en gård gikk tapt. NGIs rapport fra 1990 advarte sterkt mot erosjonen i vassdraget, og i 1991 startet NVE planleggingen med å stabilisere leirmassene og redusere faren for framtidige ras i Skjelstadmark. Sikringsarbeidet startet i 1992, og siden da har det blitt utført omfattende arbeider for å sikre mot erosjon, ustabilitet og ras i kvikkleireområdene. Elvebunnen er løftet med en 1-2 meter tykk steinplastring i de mest rastruede områdene, sideskråninger er stabilisert med steinmasser og det er bygd terskler i sidebekkene. Til sammen er det sikret over 20 kilometer elvestrekning.[4][5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 12. juni 2016
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Sidenedbørfelt. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 12. juni 2016
- ^ Hans Mack Berger, June B. Breistein, Bjørn Mejdell Larsen, Terje H. Nøst (april 1997). Gråelva - Mindre leirslam gir mer bunndyr og fisk. Sluttrapport 1991-1995. Trondheim: Norsk institutt for naturforskning. ISBN 82-426-0792-3.
- ^ «Forbygning mot erosjon og skred i Gråelva med sidebekker». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 7. september 2015. Besøkt 13. juni 2016.
- ^ «NINA/NIKU Fakta nr.8–1997» (PDF). Norsk institutt for naturforskning. Besøkt 13. juni 2016.