Gouldvaran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gouldvaran
Gouldvaran
Vitenskapelig(e)
navn
:
Varanus gouldii
Gray, 1838
Norsk(e) navn: gouldvaran
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Krypdyr
Orden: Skjellkrypdyr
Familie: Varanfamilien
Slekt: Varanus
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for gouldvaran

Gouldvaran er en stor øgle som er vanlig i nesten hele Australia.

Totallengden er opptil 160 cm, og halen er omtrent halvannen gang så lang som kroppen. Ryggen har en grunnfarge som varierer mellom blekgul og svart, og lysere eller mørkere flekker danner uregelmessige tverrbånd. Hodet har en svart stripe med lyse skjell på begge sidene. Buksiden er lys med mørke flekker.

Gouldvaranen jakter på små pattedyr, store insekter, agamer, gekkoer, mindre varaner og slanger. Når den får sjansen eter den gjerne åtsler, for eksempel døde kenguruer. Eggene legges i termittuer der temperatur og fuktighet er ideell for eggenes utvikling.

Utbredelsen omfatter nesten hele det australske kontinentet. Underarten V. g. flavirufus forekommer i ørkenen i det indre av landet. I mer nedbørrike strøk overtar nominatunderarten V. g. gouldii. Arten mangler kun på Kapp York-halvøya, og i de fuktige områdene lengst sørvest og sørøst.

En annen art, V. rosenbergi, overtar for gouldvaran i sørvest, og ble tidligere regnet som en underart. Det har nå vist seg at de to artene noen steder, for eksempel ved kysten av Australbukta, lever side om side uten å danne hybrider.

Begge artene tilhører underslekten Varanus, som også omfatter seks andre storvokste arter fra Australia, Ny-Guinea og De små Sundaøyer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]