Gloppedalsura

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Et lite parti av Gloppedalsura.

Gloppedalsura som ligger i Gjesdal og Bjerkreim i Rogaland blir omtalt som Nord-Europas største steinrøys. Den består av rasblokker som ligger oppå en endemorene. Den ble skapt for 10 000 år siden da isbreene smeltet bort fra Gloppedalen. En stor endemorene demmet opp Hunnedalselvas tidligere løp mot Veen og Vikeså, og det ble dannet en innsjø i Byrkjedalsgryta. Terrassene i Byrkjedal 240 meter over havet vitner om denne morenedemte sjøen. Frost og tineprosesser fikk plutselig enorme mengder blokker og stein til å rase ut fra den sørlige fjellsiden. Raset la seg til ro som en 100 meter tykk ur oppå endemorenen, og Gloppedalsura var skapt.

Sagnet om Gloppedalsura[rediger | rediger kilde]

Et gammelt sagn sier at det i gamle dager lå en gård i Gloppedalen, men folket der var gudløse, de drakk og sloss i de hellige juledagene. Da falt fjellet ned og begrov hele gården, men i sju samfulle år kunne folk høre en hane gale under steinene. Den hadde kommet oppi en kornbinge.[1]

Sagnet er et typisk eksempel på et didaktisk moralsk sagn.

Slaget i Gloppedalsura[rediger | rediger kilde]

Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 mobiliserte de norske styrkene ved Svanedal Ullvarefabrikk i Oltedal. Soldater fra Nord-Jæren og sørover prøvde å møte tyskerne ved Bråstein. Nordmennene ble raskt presset tilbake til nye stillinger i Dirdal og i Gloppedalsura. Den 22. april 1940 angrep tyske styrker Gloppedalsura fra Veen.[2] Her fungerte de store steinblokkene som en naturlig festning for de norske forsvarerne. De første trefningene skjedde cirka klokken 9 om morgenen. Tyskerne angrep både på bakken og med fly, og kampene fortsatte helt til et kraftig tysk angrep klokken 19. De norske soldatene trakk seg da tilbake til Byrkjedal.

Nordmannen Georg Pettersen fra Oslo falt i slaget. Det er forskjellige rapporter om hvor mange tyske soldater som falt. På minnesmerket står det at 44 tyske soldater falt. I boken «Kampene i Rogaland og Indre Hardangeravsnitt», som Den krigshistoriske avdeling i Det norske forsvarsdepartementet ga ut i 1952, står det at 32 tyskere mistet livet under kampene. Det kan imidlertid kun dokumenteres at 12 tyskere falt i slaget. I løpet av kamphandlingene slaget var en del av, er det dokumentert minst 29 drepte tyskere.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sagnet er bl. a. gjengitt i Jonas Vellesens Emne, Bergen 1909, s. 31.
  2. ^ Aftenbladet: Nå skytes det igjen i Gloppedalsura
  3. ^ Aftenbladet: Overdrevne tall om tyske tap