Glibb
Glibb er en betegnelse på en menneske- eller dyremaske av tre eller metall brukt som dekorativt element på bygninger, sleder, søljer og andre gjenstander. Glibber har gjerne et uhyggelig eller skummelt preg med store utstående øyne, bred nese og en stor kjeft med grådige tenner.[1]
Fra romansk tid finner vi slike masker på bygninger mange steder rundt i Europa. De ser ofte ville og farlige ut, og de kan kanskje ha vært tillagt en vernende eller beskytende funksjon. I middelalderen var det i Norge brukt hoder eller masker som dekor på portaler og på enden av stolper. På Tveitoloftet fra Hovin i Telemark [2] som er datert til ca 1300, er det plassert en glibb over døren, og vi finner glibber eller masker skåret i toppen av stolper i stavkirkene og i stavkirkeportalene fra Ål, Gol og Heddal. Roar Hauglid peker på at disse maskene på stolpene i stavkirken kan ha en forbindelse med bruk av fantasimasker på stikkbjelker på takstolene i middelalderens stenkirker.[3]
Glibber på sleder[rediger | rediger kilde]
På 1700-tallet ble glibber svært populære som dekor i fronten på norske spissleder. Bruken går langt tilbake, og det er plassert flere små masker med lignede trekk som dekor på frontbrettet på to av sledene i Osebergfunnet.[4] Når norske bønder og embetsfolk skulle ut å kjøre på 1700-tallet kunne de nok ha mange forestillinger om møte både med farlige dyr og med overnaturlige vesener, men det er nok usikkert om glibben i sledefronten har stått der som et rent dekorativt element eller om den også kan være tillagt en beskyttende funksjon.
Glibbsøljer[rediger | rediger kilde]
Glibber har også vært brukt som dekor på draktsølv, og fra Tinn i Telemark kjenner vi betegnelsene glibbsyylje og glibbring. Der brukte de og betegnelsen glibba sølv om sølv som var dekorert med menneskeansikt eller -masker.[5] I dag er glibbsølje brukt som vanlig betegnelse om slikt draktsølv. Glibbsøljer har vært særlig populære på Vestlandet, men har også vært brukt i andre områder. De finnes i hovedsak i tre varianter, som støpte søljer, som søljer der dekoren er stanset ut av en hel plate og som ringer med påsatte masker. De støpte glibbsøljene kan ha klare felles trekk med sporesøljer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Berge, Rikard (1925): Norskt bondesylv. Risør. Utgitt i opptrykk av Noregs boklag i 1975 ISBN 82-522-01024
- Fossberg, Jorunn (1991): Draktsølv. Oslo. ISBN 82-00-07340-8
- Grieg, Sigurd (1928): «Kongsgården». Osebergfundet Bind II. Oslo.
- Hauglid, Roar (1973): Norsk stavkirker. Dekor og utstyr. Oslo.
- Ugelstad, Janike Sverdrup (1986): «Glibb, symbol eller dekorasjon.» I: På stassleden skal storfolk kjennes. side 15-17, Norsk Folkemuseum, Oslo.